I det tradisjonsrike franske kjøkken har en i århundrer dryppet saften fra pomerans, eller bigarade som den kalles i Frankrike, over søndagssteken. I disse dager er det vel spesielt and og gås som blir smaksatt med bitterappelsin.
Og det er vel ingen grunn til at vi ikke skal bringe også denne tradisjonen inn i vårt kjøkken, når vi med stort hell har adopteret store deler av deres kulinariske arv. For begynner du å eksperimentere med sitrus i matlagingen, vil du tilføre både syre, sødme og smak i ditt kjøkken. Prøv, det er forsøket verdt! Pomerans kommer opprinnelig fra sydlige deler av Kina, og kom til Europa og Spania på 900-tallet, omtrent 400 år før den søte appelsinen. Navnet pomerans kommer fra Italia; pomo - eple og arancia - appelsin.
Bitterappelsin (pomerans) har tykt og grovt skall, og fargen er lys oransje med et skjær av grønt eller gult. Den har en bitter smak og er full av store frø. Den egner seg derfor ikke som spisefrukt. Den har en svært konsentrert appelsinsmak som egner seg godt til bruk i marinader, marmelader, gelé og sauser. Den benyttes også syltet eller kandisert i kaker, særlig i forbindelse med julebakst. I England vil de neppe overleve uten sin bitre appelsinmarmelade laget av nettopp pomerans, som de kaller Sevilla Oranges. "Sevilla-appelsiner" - fordi de store dyrkningsområdene for pomerans i Europa ligger nettopp rundt Sevilla.
Hvis det er vanskelig å få tak i pomerans, kan du også eksperimentere med vanlig appelsin. I Nice lager de kandisert pomerans som de kaller chinoise confit. I flytende form vil mange ha smakt pomerans i form av likørene Cointreau og Grand Marnier, hvor oljen fra skallet er brukt i fremstillingen.
Velg riktig pomerans
Bitterappelsin er lys oransje med et skjær av grønt eller gult. En tung frukt indikerer at appelsinen er fin og saftig. Den skal være litt ruglete og fast i skallet.
Skriv ut