Bama

Aubergine

Om råvaren

Beskrivelse

Aubergine er en grønnsak som brukes i fiske- og kjøttretter over hele verden. For eksempel er den uunnværlig i den franske grønnsaksretten ratatouille og gresk moussaka.

Aubergine har vært en viktig del av det søreuropeiske kjøkken siden middelalderen. I tillegg til auberginens egenskaper som smaksforsterker, er den store anvendeligheten hovedgrunnene til at så mange tar den i bruk. Hele auberginen er spiselig, og det svampaktige fruktkjøttet gjør auberginen populær i ovnsretter, fordi den trekker til seg mye smak fra de andre ingrediensene.

Smak

Smaken er mild og en anelse bitter. Konsistensen er svampaktig, tørr og myk med hvitt fruktkjøtt. Den må spises tilberedt og ikke rå.

Tilberedning

Vask og skjær i skiver på langs eller tvers, eller del i to. For å fjerne den bitre smaken, gnir du auberginen inn med litt salt før tilberedning, eller del i skiver som får ligge 20–30 minutter i lettsaltet vann. Bruk små mengder fett når du steker.

Bruk & Fakta

Auberginen kan stekes, kokes, moses, ovnsbakes og grilles. Den kan fylles med for eksempel kjøtt og ost, eller erstatte kjøtt i vegetariske retter.

Auberginen kommer opprinnelig fra Asia, og er en del av søtvierfamilien. Den er frukten fra en plante som er i slekt med paprika, potet og tomat.

Sesong

Aubergine er tilgjengelig året rundt i Norge. I sør-europeiske land er sesongen fra juni til oktober, og importeres fra Spania i vinterhalvåret, og Nederland om sommeren.

Oppbevaring

Den beste lagringstemperaturen er mellom 8-10 ºC, gjerne i plastpose eller plastboks. Hvis det blir rifter i skinnet, kan auberginen miste fuktigheten og den faste konsistensen.

Ernæring

Auberginen har et lavt innhold av energi, og samtidig et høyt innhold av kostfiber.

Næringsinnhold

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

84 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

20 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

0,1 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

0 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

2,5 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

2,5 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

2,4 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

1,1 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

0 g

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.

Kilde: Matvaretabellen 2014