Bama

Hvorfor mange unger ikke liker grønnsaker – og hva vi kan gjøre med det

Hva er det som gjør at gullungen elsker brokkoli frem til ettårsdagen, for så å sky denne grønne supergrønnsaken som pesten til godt forbi konfirmasjonsalder?

Hva er spesielt med grønnsakene?

Grunnen til at vi vil ha ungene til å spise grønnsaker, er jo at de er fulle av vitaminer, mineraler og kostfiber, for ikke å glemme titusenvis av andre aktive plantestoffer. Mange av disse plantestoffene er også bitterstoffer – de smaker bittert, og jo mer bitter smak det er på grønnsakene, desto mer helsebringende er de gjerne også. Dette gjelder for eksempel kål, løk og brokkoli.

Forskning ved Monell Chemical Senses Center i Philadelphia viser at barn ikke liker bitter smak. Søt smak foretrekkes, dette er en medfødt overlevelsesevne, morsmelken er jo søt og barna må ville ha den. Barn har også over 10 000 smaksløker, mens vi voksne bare har 3000. Det betyr at barn kjenner smaken av all mat bedre enn voksne – også grønnsaker. 

Det ligger i genene

At barn foretrekker iskrem fremfor brokkoli, kan ha med ett enkelt gen å gjøre, TAS2R38. Alle har vi to stykker av disse genene i oss – ett arvet fra far, og ett fra mor. Det finnes to varianter av genet - en som er følsom for bitter smak, og en som er mindre følsom. De som har ett eller to gener som er svært følsomme for bitter smak, vil mer sannsynlig ikke like bitter smak.

I studien ved Monell hadde 80 % av barna som ble testet, oversensitive bittergener. Dette forklarer hvorfor det er vrient å overtale et bitter-følsomt barn til å spise brokkoli og blomkål. Mødrene deres ble også studert, men de viste mindre tegn til å avvise bitter mat, selv om også 80 % av disse hadde gener som var følsomme for bitter smak. Med andre ord, vi kan lære av oss aversjonen mot bitter smak. Dette krever regelmessige smaksopplevelser så vi venner oss til den bitre og mer voksne smaken.

De fem løsningene

  • Topping – ha noe over eller på grønnsakene som kamuflerer den bitre delen av smaken, slik som revet eller smeltet ost, olje eller smør/margarin, krydder, bacon, parmaskinke, smøreost, peanøttsmør, dipp, sitron- eller limejuice, sursøt chilisaus eller chutney.
  • Forming – lag en figur! Gulrot og stangselleri kan kuttes i pinner/fyrstikker. Neper, poteter og kålrot kan du bruke en pepperkakeform på og skjære til før koking. Tomat og agurk kan skjæres til med spesialkniver så du kan forme spennende mønstre.
  • Gjemming – det man ikke ser, har man ikke vondt av. Pureer og grønsaksjuicer kan røres inn i alt fra kjøttkaker, sauser, supper, gryteretter, pizzafyll og potetmos.
  • Ut på tur – ta barna med i planleggingen. Ta barnet med i butikken og la henne velge en grønnsak hun vil prøve (selv om den for deg er ukjent!), la barnet bli med på å lage handlelisten – og på å finne frem i grønnsakavdelingen, eller ta barnet med i en kantine med salatbar og la det velge selv. Følg med på hva som velges. Og snakk om det!
  • Hvis alt annet svikter… Bland 2 barnenever grønne grønnsaker og 2 barnenever oransje grønnsaker og kjør sammen med 1 dl eplejuice til en smoothie. Be den kresne grønnsakhateren om å drikke denne superdrikken før frokost – og så er hele dagens grønnsakmas unnagjort!