Bama

Lurer du på hvor gulrøttene og løken blir av?

NRK FBI setter fokus på maten som kastes før den når butikkene. I dag handler programmet blant annet om gulrøtter og løk. Her svarer vi på det du lurer på.

Gartnerhallen: "Mindre matsvinn handler om samhandling i verdikjeden."

Vi får se løk som kastes fordi produsenten ikke får levert hele avlingen til pakkeriet, og vi får se gulrøtter som går til dyrefor, tilsynelatende fordi de har feil form.

BAMA forventer engasjement rundt temaet, og mange vil ha spørsmål rundt matsvinn. Vi ønsker derfor å bidra med informasjon og kunnskap rundt løk og gulrot, hvorfor noe kastes, og hvordan vi jobber for å utnytte ressursene best mulig.

Det er ingen som ønsker å kaste mat. Vi vet at mange gjerne kjøper krokete gulrot og små løk, og derfor selges disse produktene som lavprisalternativer.

Vi vet også at det er enda flere som ønsker å kjøpe rette gulrøtter og større løk, og derfor produseres det mer av dette i Norge i dag enn tidligere.

Nøkkelinformasjon:

  • Nordmenn har økt sitt forbruk av både løk og gulrot betydelig de siste fem årene. Det totale forbruket av løk har økt med 20 prosent, og den norske løken har økt aller mest. Tilsvarende har det totale gulrotforbruket i samme periode økt med 24 prosent. Dette har klar sammenheng med konkrete utviklingsprosjekter i samarbeid med produsentene, som blant annet har ført til økte avlinger av store løk, bedre kvalitet og flere smaksvarianter på gulrøtter. Forbrukerne kan i dag velge mellom 19 ulike spesifikasjoner på gulrot og 15 på løk fra BAMA.
  • Vår erfaring er at forbrukerne ofte velger gulrøtter og løk av høy kvalitet. Lavprisalternativenes andel av salget har sunket siden de kom på markedet for drøye 10 år siden.
  • Vi kjenner ikke den nøyaktige grunnen til hvorfor gulroten FBI har filmet ble kastet. På generelt grunnlag kan det bety at den har for dårlig kvalitet (for eksempel tuppråte) som ikke synes for det blotte øye, men er en skade som utvikler seg over tid. Det kan også bety at den av andre grunner er spiselig, men ikke salgbar. Eller den kan være feil-utsortert, noe som forekommer ved manuell sortering.

Oppdatert 18/1 kl. 21.00: Programmet viser at gulrøttene har ulikt stadie av råte i tuppen (t.v). I tillegg er det ulike skader på de til høyre. Gulroten er spisbar, men dessverre ikke salgbar fordi kvaliteten ikke vil være god nok når den kommer frem til forbruker.Oppdatert 18/1 kl. 21.00: Programmet viser at gulrøttene har ulikt stadie av råte i tuppen (t.v). I tillegg er det ulike skader på de til høyre. Gulroten er spisbar, men dessverre ikke salgbar fordi kvaliteten ikke vil være god nok når den kommer frem til forbruker.

  • Grønnsaker inneholder fra 75 til 96 prosent vann. Riktig håndtering og emballering fra høsting, lagring og frem til forbruk er viktig for å bevare kvaliteten. For å hindre uttørking og matsvinn selger vi ikke gulrøtter i løsvekt.
  • En «stresset» gulrot kan få dårlig smak av parafin. Vi benytter beger til å beskytte gulroten for støt, og plast for å bevare fuktigheten i gulroten. Dette bidrar til å redusere matsvinnet.
  • 2015 var et spesielt godt produksjonsår. Det førte til at produsentene fikk avlinger og avsetninger langt over avtalte volumer av både gulrøtter og løk. Det meste av volumene ble likevel solgt til ulike kundegrupper, men dessverre ikke alt. Mot slutten av lagringssesongen (våren 2016) førte dette til at kvaliteten ikke lenger var god nok til at produktene kunne selges.
  • Det gode løk-året i 2015 gjorde at vi hadde løk av god kvalitet på lager uvanlig langt inn i 2016. Derfor utsatte vi import av løk to ganger i samråd med produsentene. Kvaliteten ble sikret ved at pakkeriene foretok skjæreprøver og gjennomlyste løken for å sjekke for indre råte og spiring.
  • På et tidspunkt kunne vi imidlertid ikke lenger garantere for god kvalitet helt frem til forbruker. I FBI-eksempelet der produsenten må kaste løk 7-8 måneder etter høsting (og utover avtalt volumkvote), ble det tatt skjæreprøver i forkant.

Oppdatert 18/1 etter programmet: Bildet er hentet fra programmet, og viser spiring av løken.

  • En av BAMAs viktigste oppgaver er å øke forbruket av frukt og grønt, og vi vet at kvalitet og forbruk henger sammen. Vi ønsker å inspirere folk til å spise 5 om dagen, tilby enda flere størrelser og varianter, og utvikle flere industrielt foredlete produkter som gjør at det totale forbruket øker. Her har vi som mål å bli enda flinkere i fremtiden.

Noen spørsmål og svar

Hvorfor kastes den minste løken, selv om den er spiselig?

BAMA har som mål å bruke så mye av løk-avlingen som overhode mulig. Det meste av småløken selges som lavprisvarianter i løsvekt og poser, og vi har kampanjer med store poser til hyggelig pris. Den aller minste løken (rundt 1 prosent av avlingen) har vi imidlertid ikke funnet et marked for så langt, men dette er noe vi kommer til å se på i tiden som kommer.

Hvor mye løk kastes?

Vi registrer ikke hvor mye som kastes hos produsentene, men vi har fått tilbakemelding om at de sitter igjen med mindre svinn enn før. Dette stemmer overens med tallene våre som viser at svinn på pakkeri gikk ned fra 20 til 10 prosent fra 2015 til 2016.

Løk kan dessverre ikke brukes som dyrefor fordi det setter smak på kjøttet.

Hvorfor kan dere ikke bare øke lengden på gulrotbegrene slik at lange gulrøtter får plass?

Vi selger både små, mellomstore og store gulrøtter i forskjellige emballasjevarianter. Gulrøttene som selges i beger må ha en jevn størrelse slik at vi ikke transporterer halvfulle beger med mye luft. Dette ville vært en stor belastning for miljøet.

Hvor mye gulrøtter kastes?

Det meste av gulroten som produseres i Norge selges i butikk, går til storkjøkken (restauranter, kantiner osv) og industriell foredling (for eksempel rotmos). Overskudd etter dette går til dyrefor.

Hvorfor selges ikke gulrot i løsvekt?

Gulrot selges ikke i løsvekt fordi den tørker ut raskt. Derfor vil løsvekt medføre mye matsvinn, noe som er en stor belastning for miljøet.

Fører strenge standarder til at spiselige grønnsaker kastes?

  • Spesifikasjonene er laget for å utnytte størst mulig del av avlingene. Samtidig forenkles forbrukernes hverdag ved at de slipper å sortere de forskjellige størrelsene selv. 
  • Vi bruker langt mer av avlingen i dag enn tidligere:
    • Vi har i samarbeid med produsentene blitt flinkere til å definere hva slags produkter forbrukerne ønsker seg, og produsere mer av størrelsen forbrukerne foretrekker. På den måten sitter produsentene igjen med mindre svinn, og bedre avkastning på avlingen sin.
    • Vi sorterer og pakker stadig flere kvaliteter, størrelser og forpakninger.
    • Vi tilpasser standardene etter avlingene som kan variere fra år til år.
    • I tillegg til det forbrukerne kan kjøpe i butikk, går mye til storkjøkken og industrielt bearbeidete produkter som ferdigsalater og grønnsakswok. Vi skal i fremtiden drive enda mer produktutvikling slik at vi bruker mest mulig av avlingen.
    • Vi har jevnlig dialog med produsenter og pakkerier for å avdekke om de sitter med overskudd av ukurante størrelser som de ønsker å selge. Vi har deretter kampanjer for å selge disse produktene.