Bama

10 spørsmål og svar om emballasje

Forbrukerne blir stadig mer miljøbevisste, og vi får ofte spørsmål om hvorfor vi emballerer produktene våre. Her gir vi deg svar på de vanligste spørsmålene.

1. Hvorfor bruker BAMA emballasje?

Frukt og grønt er ferskvarer og inneholder fra 75 til 96 prosent vann.  Riktig håndtering og emballering av produktet fra høsting til forbruk er nødvendig for å opprettholde optimal kvalitet, hindre uttørking og redusere matsvinn.

Emballasjen har mange oppgaver, de viktigste er å

  • beskytte produktet og bevare kvalitet helt frem til det skal spises.
  • muliggjøre lovpålagt og markedsrelatert produktinformasjon.
  • forenkle og effektivisere pakking og transport.

Bruk av emballasje er i mange sammenhenger også nødvendig med hensyn til hygiene. 

2. Fører emballasje til mer unødvendig søppel?

Den største miljøbelastningen ved frukt og grønt er at produktet blir kastet istedenfor å bli spist. BAMAs viktigste miljømål er derfor å bidra til redusert matsvinn i hele verdikjeden.

Emballasjens viktigste oppgave er å ivareta kvaliteten og redusere svinn fra innhøsting og helt frem til det øyeblikket produktet blir spist eller bearbeidet.    

Dette foregår på to alternative måter, som begge innebærer bruk av emballasje:

  • Produktene pakkes i større kasser som leveres til butikk og utsalgssted, hvor forbrukeren plukker produktene og selv emballerer dem i for eksempel plastposer.
  • Produktene pakkes og emballeres hos produsent eller på et sentralpakkeri i egnede forbrukerpakninger og selges til forbrukerne ferdig emballert.

3. Hvorfor er redusert matsvinn bra for miljøet?

"Svinn" eller kasting av frukt og grønt som er spisbar er sløsing med ressurser, og dårlig for miljøet. Ved å kaste et produkt får man miljøbelastning tre ganger:

  1. Ved produksjon, pakking og transport av varen.
  2. Ved kast av varen, ofte med emballasje, som må transporteres og behandles som avfall.
  3. Når «erstatningsvare»  må produseres, pakkes og transporteres til forbruker.

To eksempler:

  1. Pakking av steinfrier druer i egnet emballasje direkte etter innhøsting har ført til at svinnet fra høsting til forbruker er redusert til 1 - 2 prosent. Tidligere lå svinnet på druer solgt i løs vekt på 10 - 15 prosent. Druer må uansett emballeres i kjøpsøyeblikket. Miljøgevinsten i dette eksempelet er med andre ord stor.

  2. Spisemodne produkter som avokado og mango blir lett utsatt for støt under transport, i butikk, og ikke minst i bæreposen på vei hjem. Emballasjen som benyttes på disse produktene minimerer dette problemet og produktene har den rette kvaliteten når de skal spises.

4. Blir det dyrere for meg som kunde?

Både produksjon, emballasje og pakking koster penger. Dette må imidlertid settes opp mot alternativet; nemlig frukt og grønt uten emballasje av dårligere kvalitet som gir mer matsvinn og har en større kostnad for miljøet.

5. Er det mer hygienisk med emballasje?

Frukt og grønnsaker som selges i løsvekt, blir utsatt for berøring av mange forskjellige mennesker. De færreste liker dette. Emballering reduserer risikoen for overføring av smitte.

Under alle omstendigheter anbefales det at frukt og grønnsaker skylles godt før bruk.

6. Hvorfor må frukt og grønt merkes?

Det store mangfoldet av frukt og grønnsaker har bidratt til økt forbruk, noe som er positivit for både helse og miljø. Salater, bær og tomater er gode eksempler på dette.

For å kunne tilby et stort spekter av forskjellige produkter og kvaliteter, kreves god merking. Alle pakkede produkter må derfor merkes med en unik strekkode på emballasjen.

Myndighetene har også krav om at produktene skal kunne spores tilbake til produsent. Derfor må de merkes med en produksjonskode, noe som også krever emballasje.

7. Hvorfor emballeres økologiske produkter?

Regelverket for salg av økologiske frukt og grønt-produkter krever god dokumentasjon på at lovverket følges.

Det er også strenge krav om å skille mellom konvensjonelt dyrkede produkter og økologisk dyrkede produkter. Derfor emballeres nesten alle økologiske produkter i forbrukerpakning før salg.

8. Hvordan velges emballasjemateriale?

All emballasje som benyttes til matvarer må tilfredsstille offentlige krav til hygiene og mattrygghet.

Emballasjen som benyttes på BAMAs frukt og grønt-produkter er gjenvinnbar og kan enten material- eller energi-gjenvinnes.  BAMA er medlem av Grønt Punkt og betaler vederlag for all emballasje vi bruker på våre produkter. Dette er penger som går til returselskapene som sørger for innsamling og gjenvinning av plast, papp, kartong etc.

Innsamlingsgraden av emballasjeplast som går til gjenvinning i Norge, øker stadig og bidrar til at miljøbelastningen minker.  Stadig flere kommuner og fylker innfører nå sortering av plast, noe som vil bidra til at miljøregnskapet når det gjelder emballasjen til frukt og grønnsaker, får en positiv utvikling.  

BAMA er opptatt av størst mulig bruk av emballasje som er materialgjenvinnbar. Eksempler på dette er at vi søker å bruke følgende:

  • Ved plastemballasje; PE, PP, PET – med så få tilsetninger som mulig
  • Pant på drikkeemballasje
  • Bølgepapp/kartong

Vi forsøker å unngå:

  • Ved plastemballasje; PVC, PC og PS.
  • Kombinasjoner av ulike materialer og laminater (vanskeliggjør materialgjenvinningen).
  • Bioplast som ikke kan materialgjenvinnes i dagens systemer (for eksempel polylaktat og stivelsesbaserte plastmaterialer).
  • Svart plast innfarget med fargen Carbon Black.

9. Hvorfor unngår BAMA bioplast?

Bioplast er plast laget av fornybare ressurser som stivelse fra mais, poteter eller lignende.

Denne type plast benyttes i dag på enkelte økologiske produkter. Utfordringen med bioplast er at den ikke må blandes eller kastes sammen med oljebasert plast, fordi den ødelegger kvaliteten på gjenvunnet plast.  Derfor arbeider BAMA for å unngå disse plasttypene, da det kan ha en miljømessig negativ effekt på gjenvinning av annen plast.

Et sentralt spørsmål med bioplast, er om store jordbruksarealer skal benyttes til å produsere mat eller mais til produksjon av plast.  Dette er en komplisert og sammensatt diskusjon som ikke har noen enkle svar.

I det siste har det dukket opp en ny type bioplast fra fornybare kilder som kjemisk sett er identisk med plast produsert fra fossile kilder som olje og gass. Denne typen bioplast vil uten problemer kunne inngå i de etablerte gjenvinningsprosessene som vanlig plast.  BAMA følger denne utviklingen nøye og utfordrer sine emballasjeleverandører på dette området.

For at BAMA skal ta i bruk emballasje laget av bioplast må følgende kriterier være oppfylt:

  • Bioplasten må beskytte produktet like godt og være like anvendelig som den emballasjen vi bruker i dag
  • Bioplasten må ikke skape problemer i etablerte gjenvinningsprosesser
  • Bioplasten må være etisk forsvarlig, bl.a. ikke beslaglegge store landbruksarealer som burde vært brukt til dyrking av mat eller skade det biologiske mangfoldet i naturen
  • Bioplasten må ikke være uforholdsmessig dyr


BAMA arbeider kontinuerlig med å utvikle og optimere emballasjen som i dag benyttes, slik at forbruket av emballasjematerialer og behovet for transport kan reduseres samtidig som kvaliteten på produktet kontinuerlig forbedres.

I 2015 fikk BAMA «Optimeringsprisen» av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite for dette arbeidet.

10. Hva betyr merkingen på emballasjen?

Betyr at gjenvinningsvederlaget er betalt.  Grønt Punkt Norge AS organiserer returordningene for plast og annen emballasje. Som medlemsbedrift bidrar BAMA med finansieringen.



Matvaregodkjent. Brukes på emballasje godkjent for matvarer



Resirkulerbar plast. Brukes på all plastemballasje.



Resirkulerbar papir/papp. Brukes på all papp og papiremballasje.  

Oppsummert

Men riktig emballasje reduseres svinn betydelig. BAMAs produkter er levende produkter som må bli tatt vare på en best mulig måte på sin vei til forbruker. Uten emballasje ville svinnet vært betydelig, og kvaliteten sterkt redusert innen de hadde kommet hjem til forbruker. Hygiene er også en god grunn til å emballere produktene. En tredje viktig grunn er sporbarhet. En fjerde god grunn er at vi kan informere om produktet. Ikke alle vet hva alt i frukt- og grøntdisken er, hvordan de smaker, hvor i landet de kommer fra, og ikke minst hvordan de skal brukes.