Bama

Bearnaisesaus

30 min

Estragon har en mild pepperaktig smak med en klar undertone av anis. Den er spesielt god sammen med skalldyr, kalv, kylling og grillede eller kokte grønnsaker, og er helt uunnværlig i bearnaisesausen. En bearnaise hadde rett og slett ikke vært en bearnaise uten estragon. Dette er ikke den enkleste sausen å lage, men du verden så stolt du blir når du serverer det fyldige og fløyelsmyke resultatet. Pass godt på temperaturen, visp energisk når du tilsetter det klarede smøret og husk at øvelse gjør mester!

Ingredienser for 4 personer

Bearnaisesaus

  • 300 g smør
  • 1 stk sjalottløk, finhakket
  • ½ dl eddik, (hvitvinseddik)
  • ½ dl vann
  • 1 tsk sort pepper, (8 hele korn)
  • ½ ss estragon, (2 stilker)
  • 2 stk eggeplommer
  • 2 ss estragon, finhakket
  • 2 ss kjørvel, finhakket
  • sitron etter smak
  • salt og pepper etter smak

Tilberedning

  1. Smelt smøret over svak varme til det skiller seg i fett og hvitt melkestoff. Skum av fettet (uten å få med det hvite) og hold det varmt, ca. 60 ˚C.
  2. Bland vann, eddik, løk, de knuste pepperkornene og estragonstilker i en liten kasserolle. La det koke inn til det gjenstår ½ dl væske. Plukk ut estragonstilkene og hell reduksjonen over i en glass- eller stålbolle. Tilsett eggeplommer og pisk kraftig til det skummer (ligner eggedosis).
  3. Kok opp en kjele med vann. Trekk kjelen til side og sett bollen med eggeplommene over kjelen.  Bollen skal ikke være i kontakt med vannet. Pisk til skummet (eggene) blir varmt og tykner. Spe forsiktig med det varme fettet under stadig pisking. Start med noen dråper og øk mengden etter hvert.
  4. Løft bollen vekk fra kjelen når alt fettet er pisket inn og sausen har fått en tykk og deilig konsistens. Smak til med salt og eventuelt mer pepper hvis nødvendig. Tilsett noen forfriskende dråper sitron hvis du synes det er nødvendig.
  5. Rør inn hakkede urter og server sausen med det samme. Hvis sausen sprekker (skiller seg) fordi den er blitt litt for varm, kan du redde den ved å piske sammen en eggeplomme og 2 ts vann i en bolle for så og spe forsiktig med den skilte sausen. Har sausen kokt, eller eggene kornet seg, må du nok begynne på nytt. 

Næringsinnhold per porsjon

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

2414,93 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

587,08 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

63,97 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

40,44 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

0,79 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

0,5 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

0,24 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

1,92 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

1,14 g

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

630,95 RAE (78% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

8,58 µg (171% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

2,92 alfa-TE (24% *)

Kobber bidrar til normal energiomsetning, og også til nervesystemets normale funksjon. Kobber bidrar til normal hår- og hudpigmentering, normal transport av jern i kroppen og til immunsystemets normale funksjon. Kobber bidrar også til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Kobber er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.

9,99 mg (998% *)

Jod bidrar til normal kognitiv funksjon Jod bidrar til normal energiomsetning Jod bidrar til nervesystemets normale funksjon Jod bidrar til å opprettholde normal hud Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon Altså: Jod er et sportstoff vi trenger i ørsmå mengder. Men det har viktige oppgaver, blant annet for hvordan vi tenker og lærer.

30,4 µg (20% *)

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.