Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Biff med stekt løk

Her kommer vi med skikkelig gode steketips! Du bestemmer steketiden.

  • 4 porsjoner
  • 1 time
  • Medium
Stekt biff på en tallerken, servert med løk til.

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Biff med stekt løk

    • 800 g biffkjøtt
    • olje eller smør til steking
    • salt og pepper etter smak
  • stekt løk

    • 4 stk. gule løk
    • 2 ss smør
    • 2 ss solsikkeolje
    • en god klype sukke etter smak (kan sløyfes)

Rangér denne oppskriften

Rangér denne oppskriften
3,3 /5 av 15 rangeringer

Slik gjør du det

Steking av biff

Steking av indrefilet, ytrefilet eller entrecôte: Skjær kjøttet i biffer på 200 gram, med en høyde på omtrent 3 centimenter.

Krydre biffene med salt og kvernet pepper. Varm en panne med olje og smør. Når smøret er gyllenbrunt legges biffene oppi pannen. Stek ved høy varme, men pass på at kjøttet ikke svir seg. Alternativt kan du bruke en varm grillpanne og gni kjøttet inn med litt nøytral olje før steking.

  1. Rå: Stek i cirka 2 minutter på hver side.
  2. Medium/rå: Stek i cirka 2,5 minutter på hver side.
  3. Medium: Stek i cirka 3 minutter på hver side.
  4. Godt stekt: Stek i cirka 5 minutter på hver side, eller brun biffen på begge sider. Bruk først stekepannen, før den stekes ferdig i ovnen. Bruk da 180 grader, og stek i cirka 10 minutter. 

Husk at dette er cirkatider. For ekstra smak, stek biffen med en kvast frisk timian og 2-3 knuste hvitløkfedd i pannen.

Stekt løk

  1. Rens og skjær løken i cirka 1 cm tykke skiver.
  2. Varm en stor stekepanne og tilsett smør og olje. Ha i løken når smøret har smeltet.
  3. Stek løken over middels til lav varme. La løken få god tid, slik at resultatet blir saftig, bløtt og sødmefullt.
  4. Rør med jevne mellomrom.
  5. Tilsett en god klype sukker mot slutten av steketiden, hvis ønskelig. Det gir løken ekstra farge, samtidig som den blir deilig og karamellisert.
  6. Virker løken litt tørr mot slutten av steketiden kan du tilsette en skvett vann fremfor mer fett.
  7. Ta biffene ut av kjøleskapet i god tid, slik at kjøttet er romtemperert før steking.
  8. Krydre biffene godt med salt og pepper.
  9. Varm en stekepanne med litt olje. Skal du steke i grillpanne gnir du kjøttet inn med litt olje før steking. 
  10. Brun biffene godt på alle sider.
  11. Senk temperaturen og legg en god skje smør i pannen. Stek biffene videre i cirka 3 minutter på begge sider, litt avhengig av tykkelsen på biffene og ønsket stekegrad.
  12. Løft biffene over på en tallerken enn så lenge, og slå over stekefettet fra pannen.
  13. La biffene hvile i 5–10 minutter før servering.
  14. Server biffen med stekt løk og annet tilbehør etter ønske.

Produkter i denne oppskriften

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 388,7 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 92,46 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 3,5 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 1,35 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 2,3 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 2,3 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 0,8 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 12,6 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,07 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin E 1,07 alfa-TE (8% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

Vitamin B2 (riboflavin) 0,08 mg (6% *)

Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Riboflavin bidrar til nervesystemets normale funksjon Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Altså: B-vitaminet riboflavin har, som de andre B-vitaminene, mye med forbrenning av maten å gjøre. I tillegg har det en rekk eviktige funksjoner på cellenivå i kroppen.

Vitamin B3 (niacin) 3,05 mg (19% *)

B-vitaminet niacin bidrar til normal energiomsetning, videre bidrar det til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Niacin bidrar til å opprettholde normale slimhinner og hud, og det kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse. Altså: Niacin er et B-vitamin som blant annet er viktig for hud, slimhinner og hvordan vi forbrenner maten vi spiser.

Vitamin B6 (pyridoksin) 0,24 mg (16% *)

Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese og normal energiomsetning. Det bidrar også til nervesystemets normale funksjon, normal homocysteinomsetning og normal omsetning av protein og glykogen. Videre bidrar vitamin B6 til normal psykologisk funksjon, normal dannelse av røde blodlegemer og til immunsystemets normale funksjon. Til slutt bidrar vitamin B6 til å redusere tretthet og utmattelse og til å regulere hormonell aktivitet. Altså: Vitamin B6 har med både hjertehelse og energiomsetning å gjøre, i tillegg til å holde oss opplagte.

Vitamin B9 (folat) 10,48 µg (5% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

Kalium (K) 296,83 mg (14% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

Fosfor (P) 123,58 mg (17% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

Magnesium (Mg) 17,91 mg (4% *)

Magnesium bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Magnesium bidrar til elektrolyttbalansen Magnesium bidrar til normal energiomsetning Magnesium bidrar til nervesystemets normale funksjon Magnesium bidrar til normal muskelfunksjon Magnesium bidrar til normal proteinsyntese Magnesium bidrar til normal psykologisk funksjon Magnesium bidrar til å opprettholde normale knokler Magnesium bidrar til å opprettholde normale tenner Magnesium spiller en rolle i celledelingsprosessen Altså: Magnesium er et mineral med en rekke viktige funksjoner, mye av dette er knyttet til muskler, skjelett og funksjonen i disse.

Jern (Fe) 1,4 mg (10% *)

Jern bidrar til en normal kognitiv funksjon Jern bidrar til normal energiomsetning Jern bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen Jern bidrar til immunsystemets normale funksjon Jern bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Jern spiller en rolle i celledelingsprosessen Altså: Sportstoffet jern er viktig for å frakte oksygen til alle kroppens celler. Uten oksygen blir vi lett trette og utmattede og kan få infeksjoner.

Sink (Zn) 2,24 mg (22% *)

Sink bidrar til normal syre-baseomsetning, karbohydratomsetning, kognitiv funksjon og DNA-syntese. Sink bidrar også til normal fruktbarhet og reproduksjonsevne. Sink bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer, fettsyrer og vitamin A. Sink bidrar til normal proteinsyntese. Sink bidrar til å opprettholde normale knokler, hår, negler, og hud. Sink bidrar til å opprettholde normale testosteronnivåer i blodet. Sink bidrar til å opprettholde normalt syn. Sink bidrar til immunsystemets normale funksjon. Sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Sink spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Sink er et essensielt sporstoff som inngår i en rekke viktige prosesser i kroppen, blant annet sårheling, i smakssansen og som hjelp (koenzym) for en rekke enzymer.

Selen (Se) 3,3 µg (5% *)

Selen bidrar til normal dannelse av sædceller, til å opprettholde normalt hår og negler, det bidrar til immunsystemets og skjoldbruskkjertelens normale funksjon og selen bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Selen er en viktig antioksidant som betyr mye for forplantning, hår, negler og kroppens motstandskraft.

Ernæring Verdi

Energi kJ 1440,14 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 342,58 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 12,96 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 5,02 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 8,51 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 8,51 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 2,98 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 46,67 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,27 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin E 3,96 alfa-TE (33% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

Vitamin B2 (riboflavin) 0,31 mg (22% *)

Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Riboflavin bidrar til nervesystemets normale funksjon Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Altså: B-vitaminet riboflavin har, som de andre B-vitaminene, mye med forbrenning av maten å gjøre. I tillegg har det en rekk eviktige funksjoner på cellenivå i kroppen.

Vitamin B3 (niacin) 11,3 mg (70% *)

B-vitaminet niacin bidrar til normal energiomsetning, videre bidrar det til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Niacin bidrar til å opprettholde normale slimhinner og hud, og det kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse. Altså: Niacin er et B-vitamin som blant annet er viktig for hud, slimhinner og hvordan vi forbrenner maten vi spiser.

Vitamin B6 (pyridoksin) 0,88 mg (62% *)

Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese og normal energiomsetning. Det bidrar også til nervesystemets normale funksjon, normal homocysteinomsetning og normal omsetning av protein og glykogen. Videre bidrar vitamin B6 til normal psykologisk funksjon, normal dannelse av røde blodlegemer og til immunsystemets normale funksjon. Til slutt bidrar vitamin B6 til å redusere tretthet og utmattelse og til å regulere hormonell aktivitet. Altså: Vitamin B6 har med både hjertehelse og energiomsetning å gjøre, i tillegg til å holde oss opplagte.

Vitamin B9 (folat) 38,84 µg (19% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

Kalium (K) 1099,75 mg (54% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

Fosfor (P) 457,86 mg (65% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

Magnesium (Mg) 66,37 mg (17% *)

Magnesium bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Magnesium bidrar til elektrolyttbalansen Magnesium bidrar til normal energiomsetning Magnesium bidrar til nervesystemets normale funksjon Magnesium bidrar til normal muskelfunksjon Magnesium bidrar til normal proteinsyntese Magnesium bidrar til normal psykologisk funksjon Magnesium bidrar til å opprettholde normale knokler Magnesium bidrar til å opprettholde normale tenner Magnesium spiller en rolle i celledelingsprosessen Altså: Magnesium er et mineral med en rekke viktige funksjoner, mye av dette er knyttet til muskler, skjelett og funksjonen i disse.

Jern (Fe) 5,2 mg (37% *)

Jern bidrar til en normal kognitiv funksjon Jern bidrar til normal energiomsetning Jern bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen Jern bidrar til immunsystemets normale funksjon Jern bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Jern spiller en rolle i celledelingsprosessen Altså: Sportstoffet jern er viktig for å frakte oksygen til alle kroppens celler. Uten oksygen blir vi lett trette og utmattede og kan få infeksjoner.

Sink (Zn) 8,3 mg (82% *)

Sink bidrar til normal syre-baseomsetning, karbohydratomsetning, kognitiv funksjon og DNA-syntese. Sink bidrar også til normal fruktbarhet og reproduksjonsevne. Sink bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer, fettsyrer og vitamin A. Sink bidrar til normal proteinsyntese. Sink bidrar til å opprettholde normale knokler, hår, negler, og hud. Sink bidrar til å opprettholde normale testosteronnivåer i blodet. Sink bidrar til å opprettholde normalt syn. Sink bidrar til immunsystemets normale funksjon. Sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Sink spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Sink er et essensielt sporstoff som inngår i en rekke viktige prosesser i kroppen, blant annet sårheling, i smakssansen og som hjelp (koenzym) for en rekke enzymer.

Selen (Se) 12,22 µg (22% *)

Selen bidrar til normal dannelse av sædceller, til å opprettholde normalt hår og negler, det bidrar til immunsystemets og skjoldbruskkjertelens normale funksjon og selen bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Selen er en viktig antioksidant som betyr mye for forplantning, hår, negler og kroppens motstandskraft.