Bama

Gresskarpai

Ca. 180 min.

Har du aldri smakt gresskarpai før - er tiden inne for å teste noe nytt! Lun gresskarpai er spennende og kjempegodt.

Ingredienser for 4 personer

Mørdeig

  • 250 g hvetemel
  • 125 g smør, kaldt i terninger
  • 2 ss melis
  • 1 stk egg
  • 2 ss vann, kaldt

Gresskarfyll

  • 1 kg gresskar
  • 150 g sukker
  • 1 tsk vaniljesukker
  • 1 tsk kanel
  • ¼ tsk nellik*, malt
  • ¼ tsk allehånde*, malt
  • ½ tsk ingefær*, malt
  • 30 g smør, smeltet og avkjølt
  • 1,5 dl fløte
  • pisket krem*, til servering
  • *ikke næringsberegnet

Tilberedning

Det fløyelsmyke fyllet får en lett krydret smak av kanel, nellik, allehånde og ingefær (krydderier som passer veldig godt til gresskar generelt). Utgangspunktet for fyllet er ovnsbakt gresskar, noen som gir en ekstra dybde og sødme i smaken. Paien smaker aller best lun, gjerne servert med myk pisket krem eller en kule vaniljeis.

  1. Begynn med paideigen. Bland mel og smør i en bolle.
  2. Smuldre smøret inn i melet ved å gni smørklumpene mellom fingrene. Smøret trenger ikke å bli finfordelt, det er bare bra hvis det er igjen noe små smørklatter.
  3. Tilsett melis, egg og vann og kna deigen raskt sammen. Arbeid deigen minst mulig for best resultat. 
  4. Pakk deigen godt inn i plastfilm og la den få hvile i kjøleskapet i minst en time før bruk.
  5.  Varm ovnen til 180 grader.
  6. Del gresskaret i to eller i store kløfter (kommer litt an på størrelsen på gresskarene) og skrap ut frøene og den bløte kjernen.
  7. Kle et stekbrett med bakepapir (eller bruk en passende ildfast form) og legg i gresskaret med kjøttsiden ned (skallet opp).
  8. Bak gresskaret midt i ovnen i cirka 35 minutter, eller til gresskarkjøttet er helt mørt.
  9. Avkjøl noe (til gresskaret er håndterlig), skrap alt kjøttet ut av skallet og kjør det til en fin mos/pure i en hurtigmikser eller med en stavmikser.
  10. Kjevl paideigen ut til en stor leiv og kle formen med deigen. Pass på at deigen går helt opp langs med kantene (trykk den gjerne litt ekstra inntil kantene og la eventuelt deigen «henge» litt over kanten).
  11. Prikk bunnen lett med en gaffel, dekk med bakepapir og fyll på med tørkede erter (dette gjøres for at tertebunnene skal bevare formen under steking).
  12. Forstek bunnen ved 190 grader i 15 - 20 minutter.
  13. Ha 5 dl av gresskarpureen over i en bolle og visp inn sukker, vaniljesukker, krydder, smør, egg og fløte.
  14. Hell fyllet forsiktig over i den stekte bunnen (for å unngå å søle over kanten er det lurt å la paiformen stå på et stekebrett som står halvveis inn i ovnen – slik at du forsiktig kan skyve brettet på plass ute at det skvulper over kanten) og bak paien midt i ovn ved 180 grader i cirka 45 minutter, eller til fyllet har «satt seg» og er lett dissende.

Server paien lun, gjerne toppet med myk pisket krem og et lett dryss med kanel.

Næringsinnhold per porsjon

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

3588,09 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

859,45 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

48,37 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

30,39 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

92,81 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

47,85 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

3,46 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

11,39 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

0,54 g

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

978,98 RAE (122% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

4,41 µg (88% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

4,24 alfa-TE (35% *)

Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening. Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon. Vitamin C bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E og øker opptaket av jern. Altså: Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C - og det er faktisk den eneste matvaregruppen som gjør det. Du finner spesielt mye vitamin C i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Også viktig for immunforsvaret, bindevevet og for bedre opptak av jern.

15,79 mg (19% *)

Tiamin bidrar til normal energiomsetning Tiamin bidrar til nervesystemets normale funksjon Tiamin bidrar til normal psykologisk funksjon Tiamin bidrar til hjertets normale funksjon Altså: B-vitaminet tiamin jobber i hovedsak med forbrenning av de energigivende næringsstoffene, i tillegg til å være viktig for nervene våre.

0,28 mg (25% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

49,54 µg (24% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

756,67 mg (37% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

218,77 mg (31% *)

Jern bidrar til en normal kognitiv funksjon Jern bidrar til normal energiomsetning Jern bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen Jern bidrar til immunsystemets normale funksjon Jern bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Jern spiller en rolle i celledelingsprosessen Altså: Sportstoffet jern er viktig for å frakte oksygen til alle kroppens celler. Uten oksygen blir vi lett trette og utmattede og kan få infeksjoner.

2,55 mg (18% *)

Kobber bidrar til normal energiomsetning, og også til nervesystemets normale funksjon. Kobber bidrar til normal hår- og hudpigmentering, normal transport av jern i kroppen og til immunsystemets normale funksjon. Kobber bidrar også til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Kobber er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.

0,33 mg (32% *)

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.

Mer om råvarene