Bama

Grønn asparges med sitron-hollandaise

40 min

Ingredienser for 4 personer

Grønn asparges med sitron-hollandaise

  • 1 kvast grønn asparges, i bunt

Sitron-hollandaise

  • 250 g smør
  • 3 stk eggeplommer
  • 3 ss vann
  • 2 ss sitronjuice, ferskpresset
  • friske urter som kjørvel og gressløk til pynt
  • salt og pepper etter smak

Tilberedning

Skjær av de nederste 2–3 cm av aspargesen. Tykke asparges kan skrelles fra midten og ned. Nye spede norske asparges er det ikke nødvendig å skrelle. Bruk 
en stor, vid kjele og kok opp rikelig med godt saltet vann. Slipp aspargesen ned i vannet og kok i 1–5 minutter, avhengig av tykkelsen. Sjekk underveis om de er klare, skjær av en liten bit nederst på en asparges og smak. Server den nykokte aspargesen straks den kommer opp av gryten. Hell litt saus over aspargesen og resten ved siden av. Pynt med friske urter og et lite dryss rosépepper.

Smelt smøret forsiktig over svak varme i en kasserolle. Smøret må ikke koke og det skal heller ikke røres i. Etter hvert vil det «hvite» i smøret synke til bunns og det er kun det klarede smøret på toppen som skal brukes.

Visp sammen eggeplommer, vann og sitronsaft i en stor stål- eller glassbolle. Kok opp en liten kjele med vann og sett bollen oppå kjelen. Senk temperaturen på vannet slik at det ikke fosskoker og pass på at bollen ikke kommer i kontakt med vannet. Pisk eggeplommene kraftig i ca. 30 sekunder til de begynner å tykne som en tykk eggedosis.

Spe med det klarede smøret, litt etter litt, mens du hele tiden pisker energisk. Pass på at smøret er pisket skikkelig inn før du sper med mer. Blir sausen veldig tykk kan du piske inn et par spiseskjeer kaldt eller lunkent vann før du fortsetter med smøret. Sausen skal til slutt få en tykk, fyldig og luftig konsistens. Smak til med salt og pepper og litt mer sitronsaft om nødvendig. Sett sausen et lunt sted til den skal serveres.

Hvis sausen sprekker fordi den er blitt litt for varm kan du redde den ved å piske sammen en eggeplomme og litt vann i en bolle, for så å spe forsiktig med den skilte sausen. Har den derimot kokt må du nok begynne på nytt...

Næringsinnhold per porsjon

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

2111,29 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

513,06 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

54,94 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

34,14 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

1,09 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

1,06 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

0,7 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

3,19 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

0,84 g

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

567,94 RAE (70% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

7,87 µg (157% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

3,67 alfa-TE (30% *)

Vitamin K bidrar til normal blodlevring Vitamin K bidrar til å opprettholde normale knokler Altså: Vitamin K har flere oppgaver enn bare å få blodet til å størkne når vi skader oss. Det må være tilstede for at kalsium skal feste seg til skjelettet og bygges inn. Personer som bruker blodfortynnende midler skal være forsiktig med svært K-vitaminrike matvarer som spinat, mangold, grønnkål og brokkoli.

13,78 µg (18% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

37,47 µg (18% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

114,07 mg (16% *)

Jod bidrar til normal kognitiv funksjon Jod bidrar til normal energiomsetning Jod bidrar til nervesystemets normale funksjon Jod bidrar til å opprettholde normal hud Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon Altså: Jod er et sportstoff vi trenger i ørsmå mengder. Men det har viktige oppgaver, blant annet for hvordan vi tenker og lærer.

32,45 µg (21% *)

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.

Mer om råvarene