Bama

10 spørsmål og svar om jordbær

Vi får mange spørsmål om norske jordbær. Her gir vi deg svarene på det du lurer på - og litt til.

 

1. Hvorfor smaker de norske jordbærene så godt?

Ingenting er vel som smaken av norske jordbær. De er veldig søte, men likevel friske. Dette skyldes klimaet vårt og at vi ligger så langt mot nord. Det gir lange, lyse sommerdager og kjølige netter. Smaken varierer mellom sortene og værforholdene under den norske sesongen. Mye sol gir søtere bær, mens grått og kjølig vær gir syrligere og friskere bær. Den norske jordbærsesongen er fra juni til august/september.

2. Hvor mye jordbær spiser vi?

Hvert år gleder vi oss til norske, kortreiste bær. I 2016 spiste hver nordmann i snitt snaue tre kilo jordbær. Rundt 1/3 av forbruket er norske jordbær.  

I år forventer BAMA å levere 10-12 millioner jordbærkurver ut i butikk fra midten av juni til midten av august. 1000 dagligvarebutikker vil få jordbærene direkte fra sin lokale bonde. Det gjør bærene enda ferskere.

Oppskrifter med jordbær og informasjon om næringsinnhold.

3. Selges det norske økologiske jordbær?

BAMA selger godt med norske økologiske jordbær, og det er noe vi satser stort på.

Det er laget en produksjonsplan for økologiske jordbær i samarbeid med Fylkesmannens kontor i Hordaland. Der har de et utvidet mandat når det gjelder å få til produksjons- og forbruksvekst av økologiske bær i Norge. Planen har tatt hensyn til hva som er mulig å få til når det gjelder omlegging fra konvensjonell til økologisk produksjon. Etter planen skal det i 2025 dyrkes og tilbys hele 200 tonn med norske, økologiske jordbær.

Les mer om sørlandsbønder som har knekt koden for økologiske jordbær.

4. Er jordbær sunt?

Jordbær er vel sommerbæret fremfor noen, og når de norske jordbærene kommer, er sommeren her for alvor. De røde, saftige bærene er i slekt med de ville, smaksrike markjordbærene, men er mye større og mer kjøttfulle.

Jordbær er en utmerket kilde til kostfiber, vitamin C og andre aktive plantestoffer. Bærene gir også et flott tilskudd av B-vitaminet folat. Jordbæret får fargen sin fra ellagitanniner og antocyaniner, det siste stoffet gir også blåbærene sin farge.

5. Hvordan oppbevarer jeg jordbærene på best mulig måte?

Jordbær er ferskvare og bør spises ganske raskt etter innkjøp. Oppbevar jordbærene i kjøleskap ved 2–4 °C. Om du skal spare dem lenger, kan de fint fryses.

6. Hvordan brukes plantevernmidler på jordbær?

Forbrukerne blir stadig mer miljø- og helsebevisste, og fra tid til annen reises debatt om hvorvidt det er trygt å spise norske jordbær.

Plantevernmidler brukes så lite som mulig i norsk jordbærproduksjon, og produsentene bruker dyrkningsmetoder som gjør at de blir mindre utsatt for skadedyr og soppsykdommer.

I enkelte tilfeller er det imidlertid nødvendig å gi jordbærplantene litt hjelp, slik at man unngår ødelagte avlinger og matsvinn på grunn av skadedyr og soppangrep.  I de tilfellene der produsentene bruker plantevernmidler, følges strenge rutiner. Disse innebærer blant annet at bruk av plantevernmiddel er absolutt siste utvei, at all bruk av plantevernmidler grundig skal dokumenteres, og at man også dokumenterer årsaken til at plantevernmidlet ble brukt.

Det er strenge krav til hvor mye plantevernmidler man kan bruke og til hvor mange dager man må vente med å plukke bærene etter siste behandling. Når norske jordbærprodusenter benytter seg av plantevernmidler, brukes de på en slik måte at det skal ha minst mulig påvirkning på naturen, og slik måte at eventuelle rester i jordbæra er på et minimalt nivå. (Kilde: Matportalen)

7. Hva er plantevernmidler?

Plantevernmidler brukes for å bekjempe skadegjørere (sopp, insekter, ugras med mer) som kan redusere både avling og kvalitet av planter til mat og fôr. Vanligvis er det kjemiske stoffer som brukes, men det finnes også biologiske metoder for slik bekjemping, for eksempel bruk av nytteinsekter. I matvarer analyseres både restinnholdet av plantevernmidler og noen nedbrytningsprodukter av disse. (Kilde: Matportalen.no)

8. Kan gravide og små barn spise norske jordbær?

I rapporten «Rester av plantevernmidler i bær 2012–2015» som Mattilsynet ga ut 26. april 2017, kommer det tydelig frem at restmengdene av plantevernmidler i bær på det norske markedet er lave.

Mattilsynet har vurdert helsefaren ved å spise jordbær, bringebær og blåbær, og beregningene viser at det ikke er helsefarlig å spise bærene med de målte nivåene av plantevernmiddelrester. Ingen av prøvene som ble tatt på jordbær i 2012-2015 inneholdt plantevernmiddelrester over grenseverdiene. Les mer her

På nettsidene til Mattilsynet bekrefter de også at det er trygt (og sunt) for gravide og barn å spise norske jordbær.

9. Hvorfor er de norske jordbærene så dyre?

Prisen på norske jordbær varierer sterkt gjennom sesongen. Dette skyldes sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. I starten og mot slutten av sesongen er det gjerne lite bær å få tak i, og da blir prisene høye. I de fire til seks ukene der mesteparten av bærene modnes samtidig, synker prisene.

Prisen har også med dyrkningsforhold å gjøre. Norske bær vokser sakte over lengre tid enn i sydligere strøk. Det betyr større utgifter for produsenten.

I norsk landbruk legges det dessuten vekt på anstendig lønn til de som plukker, pakker og transporterer jordbærene frem til butikk. Dermed blir norske landbruksvarer, jordbærene inkludert, ofte noe dyrere enn de du finner andre steder i verden.

10. Hvordan blir norsk jordbærproduksjon i fremtiden?

Tradisjonell jordbærproduksjon foregår ved at man planter ut jordbærplantene på høsten, lar plantene overvintre, og høster jordbær på sommeren.

Fremtidens jordbærproduksjon vil foregå fra produksjonsklare planter. Det betyr at jordbærplantene dyrkes frem og så blir satt på kjølelager. Her kan plantene stå til man ønsker å plante dem ut, for eksempel på våren eller på høsten. Bare 60 dager etter at plantene er blitt plantet ut, kan man plukke bær fra dem. De største fordelene med jordbærproduksjon fra produksjonsklare planter er at man unngår problemer med overvintring, og man fjerner utfordringene med både vekstskifte og sykdommer. Med produksjonsklare planter får jordbærprodusentene jevnere avlinger og en mer stabil og lengre sesong, noe som er positivt for både produsentene og de elsker norske jordbær. (Kilde: Gartnerhallen)

Fakta om de mest populære jordbærsortene

Korona er utviklet i Holland og har lenge vært den viktigste sorten hos oss. Bærene modner middels tidlig. De er store med meget fin og aromatisk smak. Bærene er lite faste og har svak overflate. De må derfor behandles forsiktig. Når Korona er nyhøstet er det et nydelig spisebær.

Polka er en hollandsk sort som modner noe senere enn Korona. Bærene er middels store, faste og syrlige og gode som spisebær.

Sonata er en ny sort som begynner å komme på markedet. Den er stor og fin, nydelig rødfarge og god søt smak. Sonata har bra holdbarhet.

Honeoye er en eldre amerikansk sort. En tidligsort som gir store, mørke bær. Bærene er nokså syrlige, men godt modne bær smaker bra. For tidlig høstede bær er svært syrlige.

Frida er den nyeste norske sorten som er tatt i bruk av jordbærdyrkerne. Den modner middels tidlig, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, litt faste og smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær.

Florence er en engelsk sort som har blitt tatt i bruk de siste årene. Bærene modner meget sent, og kan utvide sesongen en til to uker. Bærene er faste og litt lyse på fargen. Smaken er bra, og sorten har blitt godt mottatt av forbrukerne.

(Kilde: Bioforsk/frukt.no)