Bama

Høstferie = potetferie

I disse dager er det mange som har høstferie. Tidligere ble denne ferien kalt potetferie.

Ferien ble lagt til potetinnhøstingen for at skolebarn skulle kunne arbeide som potetopptagere og ekstrahjelper under den viktige innhøstingen. Mange hevder at potetferien slik vi kjenner den i dag ble innført under de harde krigsårene på 1940 tallet for å hjelpe bøndene med innhøstingen, mens andre mener vi kan spore den lenger tilbake. Uansett har samfunnet og teknologien endret seg radikalt, mens tidspunktet for innhøstingen er nesten uendret.

Innhøsting i vest

Ragna Lid på Bergdalsgården i region vest dyrker Bergdalspotet. Hun har skildret hvordan de sår og høster årets poteter. 
- Om våren blir jorden gjødslet og harva. Det blir plukket stein og lagt på jorddekkeduk. Settepotetene blir satt ned med plantehakke i lange rekker med hull og på minst 10 cm dybde for hånd. Denne måten å dyrke poteter på, gjør at det ikke er nødvendig å sprøyte mot ugress. Den svarte duken hever temperaturen i jorda, noe som gir større avling. Når potetene er klare til høsting må riset først skjæres vekk med ljå. Duken må fjernes. Deretter bruker vi greip til å grave de opp og plukker og sorterer de etterhvert i små delikatesse poteter, middels poteter og store poteter.  Deretter blir potene vasket i en maskin med rennende vann og roterende myke børster. Så er de klare til å sendes ut til kundene, rene og usprøytet. Skånsom behandling (ikke maskinelt opptak) gjør også at potetene har lang holdbarhet.

Ringerikspotet

Marte Lerberg Kopstad og Bernt Gran på Lerberg gård i region sørøst dyrker Ringerikspotet. De skildrer innhøstingen sin slik.
- Årets innhøsting ble preget av godt vær og gode avlinger. Den gode vekstsesongen skyldes blant annet en tilnærmet ideell miks av regn og sol. Vi startet opptak omlag en måned tidligere enn i fjor, og hadde stabilt gode forhold under hele innhøstingen. Med tidlig modne poteter valgte vi å kun kjøre mekanisk vekstavslutning, noe som i praksis betyr å knuse potetriset. En drøy uke senere startet opptaket. Vi bruker en enraders potetopptaker og har gjerne tre-fire personer stående på for å sortere ut klump, stein og uønskede poteter. Dette kan være intenst og hardt arbeid, og årets opptak medførte også visse klimatiske utfordringer i form av sol og varme – noe som slett ikke er vanlig! Potetene blir etter opptak plassert i trekasser som rommer 600 kilo og satt på lager så raskt som mulig. Da venter noen uker med ro, tørking og sakte temperatursenking for å sikre god skall- og matkvalitet på potetene. Deretter er det vasking, sortering og pakking – og så kan man nyte fruktene av årets potetsesong.

Kort & godt potetinnhøsting

De fleste av våre Kort & godt bønder har enten avsluttet eller holder på å avslutte årets innhøsting. Bøndene løser oppgaven litt forskjellig, noen benytter seg av mer tradisjonelle innhøstings metoder mens andre av moderne mekaniske hjelpemidler. Uansett deler de alle interessen og lidenskapen for norsk lokal produsert mat, dyrket i samspill og på lag med den norske lunefulle naturen.

Andre potetsorter innenfor Kort & godt konseptet er;
Gulløye fra Grundnes gård, Fjellmandel fra Oppdal fra Vassleggen gård, Perlepotet fra Viken Midtre, Astrixpotet fra Stødno gård, Gydas jordepler fra Gyda gård og Morenepoteter fra Bjertnæs & Hoel.