Bama

Reisebrev #2          Veien mot Lyon

Her kommer det andre reisebrevet på veien mot Lyon. Nå står vi på det travleste i Budapest, så dette blir et kort brev.

Kokken Zoltan og den siste uken i Budapest

Tirsdag 10. mai er dagen, og det er kun timer igjen. I februar i år så var Gunnar og jeg en tur i Budapest, for å sjekke alternativer for hvor vi kunne jobbe med de siste forberedelsene dagene før konkurransen. Etter at vi hadde sjekket Expo-området hvor vi skal konkurrere, kom vi på mirakuløst vis i kontakt med en ungarer ved navn Kis Zoltan Döme. Har er lærer ved en privat kokkeskole i Budapest, Szinergia Iskola Taverna. En solid og hyggelig kar, med lang erfaring som kokk fra ulike steder i Europa. Han foreslo at vi kunne låne kjøkkenet på skolen, og når vi hadde sett lokalene var vi ikke vonde å be. Og når lokalene var på plass, booket vi like godt inn hele teamet på et hotell rett ved siden av. Med den planen på plass kunne vi ganske lettet ta flyet hjem igjen til Norge.

 

Og i disse dagene nyter vi godt av disse tilfeldighetene som gjorde at vi fikk en lokal venn og kollega i Zoltan. Vi har perfekte treningslokaler, flere kjøkken – ett stort der vi kan stå og trene, og mange mindre hvor også andre i teamet kan jobbe og teste ut ulike råvarer og løsninger. I tillegg har vi to store spisesaler der vi kan spre utover fat, nips og annet materiale som må til i konkurransen. I Ungarn snakker heller ikke så mange godt engelsk, så også der har kontakten med Zoltan vært et lykketreff. Han har vært kjentmann til de viktige markedene, kjørt ærend i byen, ringt rundt og ordnet det meste. Han har rett og slett stått på for oss morgen og kveld. Jeg kan bare ikke få skrytt nok av den mannen!

 

Generalprøve og de siste milene

Vi hadde vår siste gjennomkjøring på lørdag, generalprøven. Nå sitter rytmen godt i kroppen, rutinene på de delene av råvarer og meny vi har 100% kontroll på sitter, og maten sitter. Heldigvis! Det er fascinerende å se tilbake på bildene fra de første gjennomkjøringene, og tenke på at vi syntes det vi lagde da var sykt bra. Men det var det kanskje ikke, for etter hver gjennomkjøring har vi gjort endringer. Kanskje ikke så mye på hovedidéene, men justeringer på garnityrer og smaker som til slutt har gjort at vi nå sitter med en meny som har endret seg mye; og som jeg gleder meg til å presentere for dommerne på tirsdag. Vi skal gjøre ting på service som ikke har vært gjort før, vi kjører med sølvfat som ikke ligner noen tidligere sølvfat, og i det hele tatt så satser jeg på at Håvard og jeg skal få en kjekk dag på kjøkkenet. Ja, det blir press og stress, men vi er klare nå!

Vi har lukket oss inne og konsentrert oss om oppgaven som ligger foran oss. Men det har vært kjekke dager, med kollegaer og venner med godt humør. Den gode stemningen har vært motiverende. I skrivende stund er det skikkelig alvor, det er kun timer igjen. Men, jeg har registrert at det er mange som kommer til Budapest og jeg gleder meg over hver eneste en av dere som kommer ned for å heie meg frem. Dokker e’ gull! Vi ses snart!

Christopher.