Bama

Matsjokket

Mange har fått med seg NRKs nye serie "Matsjokket". Her forteller vi litt om hvordan vi jobber for å unngå matsvinn, samt svarer på noen av spørsmålene dere lurer på.

Publisert

BAMA ønsker å bidra til å øke forbruket av frukt og grønt. I dag spises det 3,4 av de anbefalte 5 porsjonene om dagen, så vi har en vei å gå for å nå målet. Samtidig ønsker vi å bidra til at matsvinnet kuttes i alle ledd, 50 prosent i vår del av verdikjeden, og vi har samarbeid med Gartnerhallen for å forlenge den norske sesongen for flere produkter. 
 
BAMAs norskandel var i 1998 25 prosent. I 2018 hadde den økt til 34 prosent. Vi øker altså norskandelen i et marked med kraftig vekst og økt forbruk.  

Det er ingen som jobber med mat som tar lett på å kaste mat. Men hvis kvaliteten er for dårlig, som for eksempel grønnsaker med råte eller mugg, eller indre skader som først oppdages ved skjæreprøver på pakkeriene, så må dessverre maten kastes. Samtidig vet vi at det bør være mulig å benytte en enda større del av avlingen enn vi gjør, blant annet gjennom et større produktspekter av ferskforedlet vare basert på poteter og grønnsaker. Vi jobber med produktutvikling og kapasitet for å bli bedre i tiden fremover.  

Verdikjeden planlegger produksjonen for påfølgende sommer høsten året før. BAMA og kundene melder sine behov, produsentene melder sine ønsker gjennom Gartnerhallen, og Gartnerhallen tildeler produksjonsplaner. I vår bransje kan vi planlegge godt, og likevel ikke vite hva slags avlinger vi får fra år til år. Det kan variere med så mye som 40 prosent mer eller mindre enn planlagt, avhengig av produkt. Når produsenter står i situasjoner med overproduksjon og det er mer av en grønnsak enn markedsbehovet tilsier, jobber vi sammen om aktiviteter, markedsføring og økt eksponering for å selge mest mulig av avlingen. Mange av grønnsakene er imidlertid ikke egnet for lagring og må derfor selges fortløpende gjennom sesongen, enten avlingene er gode eller dårlige, mens andre kan lagres og er dermed ikke like sårbare for avlings- og forbrukersvingninger.  

Her kommer noen spørsmål og svar:

Hvorfor reduseres salget av norske poteter på våren og erstattes med importerte poteter?

Det handler om to ting; kvalitet og gjenværende volum. Lagringspotetene høstes i september og oktober. Når våren kommer blir kvaliteten etter hvert dårligere, og lagrene er i tillegg ferd med å tømmes. Da starter importen, og i en periode vil det være både norske og importerte poteter i butikk.  
 


Sammen med produsentene jobber vi forøvrig kontinuerlig med å forbedre lagringen av poteter og andre grønnsaker, samt finne nye sorter som lagrer godt og tilfredsstiller forbrukernes ønsker. 
 
Vi har hatt en felles strategi med Gartnerhallen og kundene for å øke andelen med norske poteter opp til 80 prosent. Dette målet ble nådd i fjor, og vi fortsetter å jobbe for tilsvarende høy andel i årene fremover.   

Selges grønnsaker fra utlandet når det finnes tilsvarende norske produkter som kunne vært solgt i butikkene?

Når vi importerer i norsk sesong skjer det i all hovedsak når vi må supplere fordi vi ikke har ‘full dekning’ med norske varer – inkludert i overgangssesongene (som tidligere beskrevet på potet). 

Norsk produksjon er, som all jordbruksproduksjon, sterkt påvirket av klima og klimaendringer. I 2018 var det en varm og tørr sommer som ødela mye av løkproduksjonen i Norge. Sammen med kundene, Gartnerhallen og pakkeriene ble det gjort tiltak for å endre produktspesifikasjoner, og vi fikk solgt løk med en lavere spesifikasjon til en høyere pris enn hva som ville vært ‘normalt’. I tillegg importerte Bama løk for å fylle inn for den manglende norske produksjonen.  

I sesongen 2019 ble det supplert med blant annet blomkål, brokkoli og agurk. Her var det for lav produksjon, og vi var nødt til å importere for å dekke etterspørselen. Dette ble gjort i nært samarbeid med representanter fra Gartnerhallen. 

Som hovedregel velger vi norsk når norsk produksjon kan dekke etterspørselen, og det er ofte høyere betalingsvilje på norske produkter.  

Kastes norsk mat fordi det er billigere å importere?

Vi tar hovedsakelig inn importprodukter når de norske tar slutt, kvaliteten blir for dårlig, og i perioder med underdekning.  

Det er forståelig at norske produsenter kan føle at de taper salg på at det også er importprodukter i butikkhyllene. Vår erfaring er imidlertid at et godt utvalg bidrar til økt salg og forbruk av all frukt og grønt. Det er likevel slik at når vi har tilgang på norske produkter utover det som er planlagt, stopper vi etter beste evne importen av de samme varene. 

Som hovedregel velger vi norsk når norsk produksjon kan dekke etterspørselen, og det er ofte høyere betalingsvilje på norske produkter.  

Vår erfaring er dessuten at forbrukerne etterspør kvalitet. Kvalitet bidrar til økt forbruk. 


Er kravene på grønnsaker satt slik at spiselig mat ender som matsvinn? 

Det meste av grønnsakene som produseres i Norge selges som hel vare i butikk, storkjøkken eller som ferskforedlete produkter. Det er ingen i vår verdikjede som tar lett på å kaste mat. Vi vet at noen gjerne kjøper ukurant gulrot og løk, og derfor selges disse produktene som lavprisalternativer. 

Spesifikasjonene er laget for å utnytte størst mulig del av avlingene, og vi bruker langt større del av produksjonen i dag enn tidligere. Vi har også blitt flinkere til å tilpasse standardene etter avlingene som kan variere fra år til år. Denne sesongen er for eksempel størrelsen på potet justert ned, det samme er økologisk stangselleri, og vi ser på flere produkter i disse dager.  

Alle spesifikasjonene blir satt i nært samarbeid med representanter fra produsenter og resten av verdikjeden, og blir satt etter en totalvurdering for å utnytte størst mulig del av avlingen, men også for å sikre at kvaliteten er god nok til at maten ikke blir valgt bort i butikk. Blir kvaliteten for lav i butikk ser vi at salget bremser, og vi flytter matsvinnet videre ut i verdikjeden. 

Vi har jevnlig dialog med produsenter og pakkerier for å avdekke om de sitter med overskudd av ukurante størrelser som de ønsker å selge. Vi har deretter aktiviteter i samarbeid med kundene våre for å selge mest mulig av disse produktene. 

Hvordan jobber dere for at matsvinnet kan reduseres?

Det finnes så mange spesifikasjoner at vi har rom for det aller meste, men ikke alt er salgbart som hele grønnsaker, og vi jobber derfor med produktutvikling og kapasitet på ferskforedlede produkter slik at vi kan bruke enda mer av avlingen. 

I fjor brukte vi 5500 tonn ukurante norske poteter og grønnsaker i  ferskforedlete produkter. Forbruksvekst er imidlertid avgjørende for å øke produksjonen, og for å benytte størst mulig andel av produktene som dyrkes.  

Det er rom for å øke anvendelsen av det som utsorteres gjennom produktutvikling og foredling til fullverdige produkter som treffer forbrukerbehov, og bidrar til forbruksvekst. Forbruksvekst er avgjørende både for å kunne øke anvendelsen av det som blir utsortert, og for å øke dyrkingen.  

Vi jobber i dag spesielt med poteter, gulrøtter, kålrot og løk. Altså typiske lagrinsgrønnsaker som det kan være tilgang på gjennom hele sesongen. Det er vanskeligere å basere nye produkter på råvarer med kort sesong og uten lagringsevne. 

Hvordan jobber dere for å øke forbruket av norsk mat?

Satsing på forskning og innovasjon i samarbeid med Gartnerhallen har vært viktige bidrag for å øke norsk produksjon. Det er gjennomført et hundretalls prosjekter med total investering på rundt 600 millioner kroner de siste 20 årene. 30 - 35 prosent av nye produkter lansert i denne perioden kan relateres til disse forskningsprosjektene. Verdiveksten på produsentleddet i samme periode viser 270 prosent.

Det jobbes med å tilrettelegge for norsk vinterproduksjon av agurker og tomater. Det er sammen med Gartnerhallen og lokale produsentmiljøer igangsatt betydelige nyplantinger av norske epletrær som både vil forlenge og øke norsk eplesesong.

Vi jobber også med å øke norsk produksjon av spesialtomater, noe som vil redusere importen. Når det gjelder poteter har vi hatt en felles strategi for å øke andelen med norske poteter opp til 80 prosent. Dette målet ble nådd i fjor.