Bama

Søtpotet

Om råvaren

Beskrivelse

Søtpotet kan stekes i skiver, kokes, wokkes, bakes, moses og friteres. Forsøk søtpotet-pommes frites til vilt, fenalår og annet røkt kjøtt – kjempegodt!

Navnet til tross er søtpoteten ikke i slekt med potet, og smaken er en ganske annen. Den erstatter ikke vanlige poteter, men kan gjerne stekes sammen med andre grønnsaker. Konsistensen blir fløyelsmyk og nærmest kremet etter varmebehandling, og det kan lønne seg å bruke rikelig med sitronsaft for å dempe sødmen noe, og hente frem de naturlige aromaene.

Smak

Både farge og smak minner om gulrot, og etter varmebehandling er sødmen fremtredende.

Tilberedning

Vask og kok søtpoteten til den er mør. Ved koking av søtpotet bør den skrelles etter at den er kokt. Koketiden er den samme som for vanlig potet.

Bruk & Fakta

Søtpotet brukes både som grønnsak og potet, til kjøtt og fisk og spesielt til kalkun.

Planten stammer trolig fra Sør-Amerika, men kjennes ikke lenger i vill tilstand. Søtpotet er en eldgammel kulturplante som dyrkes i stor utstrekning i tropiske og subtropiske områder.

Sesong

Det er ingen produksjon av søtpotet i Norge. Er stort sett å finne i butikkene hele året.

Kjennetegn på kvalitet

Oppbevaring

Søtpotet har lang holdbarhet og kan oppbevares i flere måneder under ideelle temperaturer og luftfuktighet (12–16 °C). Med andre ord – unngå kjøleskapet.

Ernæring

Den flotte fargen skyldes at søtpoteten er rik på betakaroten (vitamin A). Den er også kostfiberrik, og den er en fin kilde til kalium og sporstoffet kobber.

Næringsinnhold

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

339 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

80 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

0 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

0 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

16,8 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

4,2 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

3 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

1,6 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

0,1 g

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

551 RAE (68% *)

Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese og normal energiomsetning. Det bidrar også til nervesystemets normale funksjon, normal homocysteinomsetning og normal omsetning av protein og glykogen. Videre bidrar vitamin B6 til normal psykologisk funksjon, normal dannelse av røde blodlegemer og til immunsystemets normale funksjon. Til slutt bidrar vitamin B6 til å redusere tretthet og utmattelse og til å regulere hormonell aktivitet. Altså: Vitamin B6 har med både hjertehelse og energiomsetning å gjøre, i tillegg til å holde oss opplagte.

0,21 mg (15% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

337 mg (16% *)

Kobber bidrar til normal energiomsetning, og også til nervesystemets normale funksjon. Kobber bidrar til normal hår- og hudpigmentering, normal transport av jern i kroppen og til immunsystemets normale funksjon. Kobber bidrar også til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Kobber er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.

0,15 mg (15% *)

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.

Kilde: Matvaretabellen 2014