Bama

Sjampinjong

Om råvaren

Beskrivelse

Med sin milde smak er sjampinjongen lett å like, og da er det ikke rart at den er verdens mest spiste sopp.

Skal du få barna til å spise sopp, er den et godt sted å begynne. Den kan være både en rett i seg selv, en ingrediens eller et smakfullt tilbehør til middagen. Tre sopp på grillspyd eller lag en suppe med stavmikseren. Sjampinjongen trives også godt i selskap med annen sopp.

Smak

Mild, med aromaer av jord og skogbunn og med fast konsistens.

Tilberedning

Sopp skal alltid varmebehandles. Bruk en liten kniv og en børste til å rense soppen før bruk. Skjær av litt av stilken og del den i passende biter eller skiver.

Bruk & Fakta

Sopp skal alltid varmebehandles. Sjampinjong kan brukes stekt, i supper, sauser og stuinger og på grillen. Den er også godt egnet til wokking, i gryter og til omeletter.

Sesong

Du får tak i sjampinjonger hele året, hovedsakelig importert fra Polen og Nederland.

Oppbevaring

All frisk sopp har kort holdbarhet, optimal lagring er mørkt, luftig og kjølig.

Ernæring

Sjampinjong er kalorifattig, men mye av de få kaloriene kommer fra protein. Den er svært fiberrik, og den har et høyt innhold av sporstoffet kobber. Den er også en kilde til niacin, kalium og fosfor.

Næringsinnhold

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

92 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

22 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

0,3 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

0,1 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

0,3 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

0,2 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

1,8 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

3,6 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

0 g

B-vitaminet niacin bidrar til normal energiomsetning, videre bidrar det til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Niacin bidrar til å opprettholde normale slimhinner og hud, og det kan bidra til å redusere tretthet og utmattelse. Altså: Niacin er et B-vitamin som blant annet er viktig for hud, slimhinner og hvordan vi forbrenner maten vi spiser.

3,8 mg (23% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

522 mg (26% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

147 mg (21% *)

Kobber bidrar til normal energiomsetning, og også til nervesystemets normale funksjon. Kobber bidrar til normal hår- og hudpigmentering, normal transport av jern i kroppen og til immunsystemets normale funksjon. Kobber bidrar også til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Kobber er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.

0,49 mg (49% *)

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.

Kilde: Matvaretabellen 2014