Bama

Glaserte hvite asparges med urte-hollandaise og grillet laks

50 min

Glaserte hvite asparges med urte-hollandaise og grillet laks er en rett som oser av sommer og sol. Aspargesen får en glinsende frisk og sødmefull overflate etter glaseringen, i tillegg til å være akkurat passe kokt. I sausen er det både gressløk, kjørvel og estragon, men prøv deg gjerne frem med andre urter som persille, timian eller rosmarin. Pass på at laksen får en saftig «rosa» kjerne, eller erstatt laksen med en god skje ørretrogn for litt ekstra luksus.

Ingredienser for 2 personer

Glaserte hvite asparges med urte-hollandaise og grillet laks

  • 450 g hvit asparges, (en bunt)
  • 2,5 dl vann
  • 50 g smør
  • 2 tsk sukker
  • 1 tsk salt
  • 300 g laksefileter
  • ½ ss vanlig olivenolje
  • salt og pepper etter smak

Urte-hollandaise

  • 250 g smør
  • 3 stk eggeplommer
  • 3 ss vann
  • 1,5 ss sitronjuice
  • 2 ss gressløk, hakket
  • 2 ss kjørvel, hakket
  • 2 ss estragon, hakket

Tilberedning

Urte-hollandaise

  1. Smelt smøret til sausen stille og rolig over svak varme i en kasserolle. Smøret må ikke koke og det skal heller ikke røres i. Etter hvert vil det «hvite» i smøret synke til bunns og det er kun det klarede smøret på toppen som skal brukes.
  2. Visp sammen eggeplommer, vann og sitronsaft i en stål- eller glassbolle. Kok opp en liten kjele med vann og sett på bollen på toppen av kjelen. Senk temperaturen på vannet slik at det ikke fosskoker, og pass på at bollen ikke kommer i kontakt med vannet. Pisk eggeplommene kraftig i ca. 30 sekunder til de begynner å tykne som en tykk eggedosis.
  3. Spe med det klarede smøret, litt etter litt, mens du hele tiden pisker energisk. Pass på at smøret er pisket skikkelig inn før du sper med mer. Blir sausen veldig tykk kan du piske inn et par spiseskjeer kaldt eller lunkent vann før du fortsetter med smøret. Sausen skal til slutt få en tykk, fyldig og luftig konsistens. 
  4. Smak til med salt og pepper (og litt mer sitronsaft hvis nødvendig) og bland inn halvparten av urtene. Sett sausen et lunt sted til den skal serveres.

Asparges og laks

  1. Skjær vekk de nederste 2–3 centimeterne og skrell aspargesen fra der hvor «blomsten» slutter og ned. La aspargesen ligge på fjøla mens du skreller for å unngå at den knekker.
  2. Skjær laksen i to jevne stykker. Drypp laksen med litt olje og krydre med salt og litt kvernet pepper.
  3. Grill laksestykkene i 2–3 minutter på hver side over middels høy varme i en grillpanne (eller bruk en vanlig stekepanne hvis ønskelig). Husk at laksen helst skal ha en saftig og «rosa» kjerne. La fisken hvile på en tallerken så lenge mens du glaserer aspargesen.
  4. Bruk en romslig kasserolle eller panne og kok opp vann, smør, sukker, salt og sitronsaft. Legg i aspargesen og la det koke uten lokk til det meste av væsken har fordampet og aspargesen er ferdig kokt. Rist litt på kasserollen underveis slik at aspargesen ikke fester seg i bunnen. Spesielt mot slutten er det viktig å være litt påpasselig slik at aspargesen blir jevnt kokt og nærmest glasert i det innkokte smørvannet.
  5. Fordel den glaserte aspargesen på tallerkener. Topp med et par skjeer urte-hollandaise og et laksestykke. Dryss over resten av urtene og server.

Tips

Hvis sausen sprekker fordi den er blitt litt for varm kan du redde den ved å piske sammen en eggeplomme og litt vann i en bolle, for så å spe forsiktig med den skilte sausen. Har sausen derimot kokt må du nok begynne på nytt... 

Næringsinnhold per porsjon

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

5213,49 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

1266,22 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

132,93 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

81,88 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

8,36 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

8,24 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

2,61 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

7,76 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

5,74 g

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

1359,98 RAE (169% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

18,24 µg (364% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

8,93 alfa-TE (74% *)

Vitamin K bidrar til normal blodlevring Vitamin K bidrar til å opprettholde normale knokler Altså: Vitamin K har flere oppgaver enn bare å få blodet til å størkne når vi skader oss. Det må være tilstede for at kalsium skal feste seg til skjelettet og bygges inn. Personer som bruker blodfortynnende midler skal være forsiktig med svært K-vitaminrike matvarer som spinat, mangold, grønnkål og brokkoli.

55,97 µg (74% *)

Tiamin bidrar til normal energiomsetning Tiamin bidrar til nervesystemets normale funksjon Tiamin bidrar til normal psykologisk funksjon Tiamin bidrar til hjertets normale funksjon Altså: B-vitaminet tiamin jobber i hovedsak med forbrenning av de energigivende næringsstoffene, i tillegg til å være viktig for nervene våre.

0,25 mg (23% *)

Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese og normal energiomsetning. Det bidrar også til nervesystemets normale funksjon, normal homocysteinomsetning og normal omsetning av protein og glykogen. Videre bidrar vitamin B6 til normal psykologisk funksjon, normal dannelse av røde blodlegemer og til immunsystemets normale funksjon. Til slutt bidrar vitamin B6 til å redusere tretthet og utmattelse og til å regulere hormonell aktivitet. Altså: Vitamin B6 har med både hjertehelse og energiomsetning å gjøre, i tillegg til å holde oss opplagte.

0,22 mg (15% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

104,03 µg (52% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

304,63 mg (15% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

263,02 mg (37% *)

Jern bidrar til en normal kognitiv funksjon Jern bidrar til normal energiomsetning Jern bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen Jern bidrar til immunsystemets normale funksjon Jern bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Jern spiller en rolle i celledelingsprosessen Altså: Sportstoffet jern er viktig for å frakte oksygen til alle kroppens celler. Uten oksygen blir vi lett trette og utmattede og kan få infeksjoner.

3,96 mg (28% *)

Sink bidrar til normal syre-baseomsetning, karbohydratomsetning, kognitiv funksjon og DNA-syntese. Sink bidrar også til normal fruktbarhet og reproduksjonsevne. Sink bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer, fettsyrer og vitamin A. Sink bidrar til normal proteinsyntese. Sink bidrar til å opprettholde normale knokler, hår, negler, og hud. Sink bidrar til å opprettholde normale testosteronnivåer i blodet. Sink bidrar til å opprettholde normalt syn. Sink bidrar til immunsystemets normale funksjon. Sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Sink spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Sink er et essensielt sporstoff som inngår i en rekke viktige prosesser i kroppen, blant annet sårheling, i smakssansen og som hjelp (koenzym) for en rekke enzymer.

1,53 mg (15% *)

Selen bidrar til normal dannelse av sædceller, til å opprettholde normalt hår og negler, det bidrar til immunsystemets og skjoldbruskkjertelens normale funksjon og selen bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Selen er en viktig antioksidant som betyr mye for forplantning, hår, negler og kroppens motstandskraft.

17,27 µg (31% *)

Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Riboflavin bidrar til nervesystemets normale funksjon Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Altså: B-vitaminet riboflavin har, som de andre B-vitaminene, mye med forbrenning av maten å gjøre. I tillegg har det en rekk eviktige funksjoner på cellenivå i kroppen.

0,37 mg (26% *)

Jod bidrar til normal kognitiv funksjon Jod bidrar til normal energiomsetning Jod bidrar til nervesystemets normale funksjon Jod bidrar til å opprettholde normal hud Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon Altså: Jod er et sportstoff vi trenger i ørsmå mengder. Men det har viktige oppgaver, blant annet for hvordan vi tenker og lærer.

71,4 µg (47% *)

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.

Mer om råvarene