Bama

Stekte grønne og hvite asparges med sprøtt dryss

35 min

Pannestekte asparges med sprø hvitløksmuler er en enkel og kjempegod rett som passer fint på sommerens lunsjbord eller buffet. Siden den hvite aspargesen trenger litt lenger steketid enn den grønne, er det lurt å steke de hver for seg. Hvitløksmulene kan du forberede god tid i forveien slik at selve anretningen går unna på få sekunder.

Ingredienser for 4 personer

Stekte grønne og hvite asparges med sprøtt dryss

  • 450 g grønn asparges, (en bunt)
  • 450 g hvit asparges, (en bunt)
  • 2 skive/skiver grovbrød, smuler, til 2 dl
  • 3 fedd hvitløk
  • 1 ss smør, eller margarin
  • salt og pepper etter smak
  • ½ ss vanlig olivenolje
  • 2 ss kjørvel

Tilberedning

  1. Skjær vekk de 2–3 nederste cm av aspargesen. Skrell de grønne fra midten og ned, og skrell de hvite fra der hvor «blomsten» slutter og ned.
  2. Stek brødsmulene gylne og sprø i smør over middels høy varme. Tilsett finhakket hvitløk underveis i stekingen og dryss over en klype salt. Hell smulene over i en liten bolle eller lignende så lenge.
  3. Stek aspargesen gyllen og mør over middels høy varme i en stor stekepanne med litt olje. Stek gjerne grønne og hvite hver for seg da den hvite trenger litt lengre steketid. Krydre lett med salt og kvernet pepper.
  4. Legg aspargesen på et fat eller fordel dem på tallerkener. Dryss over sprø smuler og pynt med kjørvel.

Tips

Lag grove smuler av daggammelt brød (gjerne surdeigsbrød eller rugbrød) eller en halvstekt bagett.

Næringsinnhold per porsjon

Beskrivelse Verdi

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

491,8 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

117,76 kcal

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

5,18 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

2,34 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

10,62 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

2,86 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

4,01 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

5,12 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

0,28 g

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

1,83 alfa-TE (15% *)

Vitamin K bidrar til normal blodlevring Vitamin K bidrar til å opprettholde normale knokler Altså: Vitamin K har flere oppgaver enn bare å få blodet til å størkne når vi skader oss. Det må være tilstede for at kalsium skal feste seg til skjelettet og bygges inn. Personer som bruker blodfortynnende midler skal være forsiktig med svært K-vitaminrike matvarer som spinat, mangold, grønnkål og brokkoli.

49,61 µg (66% *)

Tiamin bidrar til normal energiomsetning Tiamin bidrar til nervesystemets normale funksjon Tiamin bidrar til normal psykologisk funksjon Tiamin bidrar til hjertets normale funksjon Altså: B-vitaminet tiamin jobber i hovedsak med forbrenning av de energigivende næringsstoffene, i tillegg til å være viktig for nervene våre.

0,23 mg (21% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

71,35 µg (35% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

311,72 mg (15% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

121,23 mg (17% *)

Jern bidrar til en normal kognitiv funksjon Jern bidrar til normal energiomsetning Jern bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen Jern bidrar til immunsystemets normale funksjon Jern bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Jern spiller en rolle i celledelingsprosessen Altså: Sportstoffet jern er viktig for å frakte oksygen til alle kroppens celler. Uten oksygen blir vi lett trette og utmattede og kan få infeksjoner.

3,16 mg (22% *)

Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.  Når det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.

Mer om råvarene