Økologisk rødløk | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Rødløk

Våre økologiske rødløk er som regel litt mildere og søtere i smak enn gule løk. Varmet blir de ekstra søte. En perfekt og smakfull fargespreder i wok og salat, rett og slett.

Bruk

Rødløk brukes i tusenvis av ulike retter, både rå og varmebehandlet. Det er en sunn og anvendelig grønnsak. Rødløk er "søsteren" til gul løk, og en god erstatning i de fleste sammenhenger. Ikke minst når du ønsker litt mer farge i retten, som for eksempel i wok eller salat.

Smak

Smaken ligner gul løk, men er noe mildere og søtere.

Tilberedning

Rens og skjær løken i ringer eller biter. Spis rå, eller varm den i en panne. Et tips til deg som eventuelt ikke er så glad i sterk løksmak: Hakk løken og la den ligge i lunkent vann i noen minutter. Da vil den bli mildere.

Dyrkes i
Oppbevaring

Løk lagres best i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Næringsinnhold

Rødløk er rik på kostfiber, spesielt av typen inulin. Dette smaker søtt ved oppvarming. De ytre lagene er rike på quercetin, et viktig plantestoff som sammen med isotiocyanater gir rødløken smak.

Ernæring Verdi

Energi kJ 135 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 32 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 0,1 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 0 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 5,7 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Kostfiber 2 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 1,1 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Omega3 0 g

Omega6 0,01 g

Sesong

Produseres i oktober, november, desember, januar, februar, mars

Her dyrker vi