Plantevern i veksthus
Tomater, agurker og krydderurter fra Gartner er veksthusprodukter som spiller en viktig rolle i et sunt, grønt og variert kosthold. Vi setter vår ære i at disse produktene dyrkes på en mest mulig naturlig måte.
Metoden vi benytter for å oppnå dette kalles «integrert plantevern» (IPV). Fordi miljøet i et drivhus er kontrollert og stabilt, kan vi her gi plantene våre mest mulig optimale forhold. Men til tross for dette kan plantene likevel bli utsatt for skadegjørere. Sopp, ugress og insekter kan hindre plantenes trivsel og vekst. Ved å benytte IPV-prinsippene bekjemper vi skadegjørerne på en helhetlig og miljøvennlig måte, til det beste både for plantene, planeten og deg som forbruker.
Metoden består i at vi setter i gang en rekke helt naturlige tiltak for å bekjempe skadegjørerne, såkalt biologisk plantevern. Helt konkret betyr dette at vi benytter naturens eget «politi» i form av nyttedyr som bier, snylteveps og midd for å bli kvitt skadegjørere. Gjennom dette oppnår vi en naturlig balanse. Og vi griper kun inn dersom det er helt nødvendig for å beskytte plantene. Som oftest er det aller best å la naturen gå sin gang for å oppnå naturlig helse og fruktbarhet.
Integrert plantevern fra A til Å
Gjennom prinsippene for integrert plantevern kan veksthusprodusentene følge en tiltaksliste fra A til Å. Listen følger plantenes utviklingstrinn og har forslag til aktuelle tiltak trinn for trinn.
1. Preventive tiltak
Angrep av skadegjørere skal forebygges gjennom alternative, men naturlige tiltak som: Vekstskifte, mest mulig hensiktsmessige dyrkingsteknikker, dyrking av resistente eller tolerante sorter, nøye tilpasset gjødsling og kalking, god plantehygiene i form av rensing av utstyr og fjerning av infisert plantemateriale og tilrettelegging for nyttedyr.
2. Overvåkning av skadegjørere
Skadeorganismer overvåkes og for en tidligst mulig diagnose gjerne i samarbeid med kvalifiserte rådgivere.
3. Behandlingsgrunnlag
På bakgrunn av resultatene fra overvåkningen skal veksthusprodusenten avgjøre om planteverntiltak skal gjennomføres eller ikke.
4. Ikke-kjemiske metoder
Bærekraftige biologiske, mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder skal alltid foretrekkes hvis de er tilstrekkelig effektive. Nyttedyr som bier er gode eksempler på mulige metoder.
5. Valg av plantevernmiddel
Dersom plantevernmiddel må benyttes, skal det være så spesifikt mot skadegjøreren som mulig, samtidig som det skal ha færrest mulige bivirkninger på helse og miljø.
6. Begrense bruken av plantevernmidler
Veksthusprodusentene bør begrense bruken av kjemiske plantevernmidler og andre tiltak gjennom reduserte doser, redusert antall behandlinger eller begrenset omfang.
7. Hindre resistens mot kjemikalier
Hvis risiko for resistens mot et planteverntiltak er kjent og mengden av skadegjøreren krever gjentatte sprøytinger med plantevernmiddel, bør man motvirke produktresistens gjennom for eksempel å benytte alternative plantevernmidler med forskjellig virkemåte.
8. Læring
Veksthusprodusentene bør kontrollere at de planteverntiltak som er benyttet, har virket – og hvordan de har virket.