Rotgrønnsaker

Disse utvalgte gulrøttene er ekstra søte, sprø og fulle av smak. Den litt mindre størrelsen gjør at de fortjener betegnelsen delikat. Bruksområdene er like mangfoldige som for vanlige gulrøtter.

Kålrot har fått tilnavnet «Nordens appelsin» fordi den akkurat som appelsinen er full av C-vitamin. Den har en mild smak med mye sødme og er derfor genial som rå snacks i barnas matpakker. Kålroten kan brukes til mye, og er uunnværlig til enkelte retter. Et pinnekjøttmåltid uten kålrotstappe blir liksom ikke helt det samme.

Nepen har lange tradisjoner som norsk matplante. Og det er en god tradisjon som er verdt å føre videre. Nepen har en mild, rund og god smak tidlig i sesongen, mens den blir noe skarpere i smaken senere i sesongen. Den kan spises som den er eller brukes rårrevet eller i biter for eksempel i salat.

Pastinakk har en mild smak med en fin sødme. Før poteten kom til Norge var pastinakk den viktigste kilden til stivelse i kostholdet. Nå er det på tide å få den frem fra glemselen – ovnsbakt, glassert, i pureer eller i suppe.

Fersk persillerot ligner litt på kruspersille i smaken, men er mye kraftigere, Persillerot smaker godt i supper og pureer. Dette er en av våre mest allsidige grønnsaker og derfor lurt å ha i kjøleskapet til enhver tid.

Rotgrønnsaker er selve basen i norsk matlaging, og her får du hele tre ulike rotgrønnsaker i én pakning. Denne miksen av beter, sellerirot og pastinakk gir deg en god mulighet til å lage et deilig måltid på 1-2-3. Rotmiks inneholder pastinakk, sellerirot og assortere beter (røde, gule og chioggiabeter).

Beter er en svært allsidig grønnsak du kan bruke på mange forskjellige måter. I denne betemiksen får du rødbeter og andre spesialbeter i én og samme pakning. Med andre ord: du er garantert å få et smakfullt måltid. Du kan tilberede betene som du vil; rå, syltet, pannestekt, kokt eller ovnsbakt. Betemiks inneholder rødbete, gul bete og chioggiabete (polkabete).

Chioggiobeter blir også kalt polkabeter på grunn av den røde- og hvitstripete innsiden. Chioggiabeter har en lett jordaktig aroma og er noe mildere enn rødbeter. De passer godt til røkt eller salt kjøtt, og blir også mye brukt til å lage ovnsbakte chips. Men disse betene kan med fordel også nytes kalde for eksempel i grønne salater.

Gule beter har en litt jordaktig og noe mildere smak enn rødbeter. Den sterke gulfargen bidrar til å også gjøre annen mat gul, og dermed egner de seg godt i supper. Betene passer perfekt sammen med røkt eller salt kjøtt, eller avkjølt i grønne salater. Også bladene på betene er spiselige og svært smakfulle.

Rødbeter har en mild jordaktig smak med mye sødme. De fleste kjenner rødbeten i syltet form, men det er som fersk at den virkelig kommer til sin rett. Rødbeter kan brukes på svært mange vis: pannestekte, kokte, ovnsbakte, moste og gratinerte.

Buntgulrøttene har en herlig sødme. Det fine med gulroten er at den kan brukes på så mange forskjellige måter. Den kan kuttes i strimler, raspes, høvles eller kuttes i små og store biter.

Gulrot er en rotgrønnsak som passer til det meste. Med sin sødmefylte smak egner den seg til mer enn bare de tradisjonelle suppene og råkostsalatene. Den har en knasende sprø og saftig konsistens, og en deilig, søt smak. Gulroten er antakeligvis den mest populære grønnsaken vi har i Norge, og er uten tvil barnas

Rødbeter har en mild og noe jordaktig smak med mye sødme. En kan brukes på flere vis: rå, pannestekte, kokte, bakte, moste og gratinerte. Og den er fantastisk til kjøtt, særlig saltet eller røkt.

Rødbeten er en særegen rotgrønnsak med en mild, jordaktig smak og mye sødme. Du er kanskje best kjent med syltede rødbeter. Men det er når den er fersk at rødbeten virkelig gjør susen!

Hvite beter har akkurat som gule beter en litt jordaktig og noe mildere smak enn rødbeter. Men i motsetning til sine gule og røde slektninger setter ikke disse farge på annen mat. Mild smak og nøytralt utseende gir svært brukervennlige beter. Like gode til kjøtt som til fisk eller som rårevet i salat.

Sellerirot har vært benyttet i norsk husmannskost i lang tid. Smaken er litt skarp og søtlig, og det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer. Sellerirot har få kalorier, og er full av kostfiber. Den er selvskreven i lapskaus, frikassé og ferskt kjøtt og suppe.

Fersk sellerirot er kjent for en aromatisk duft og en litt skarp, søtlig aroma. Og uten sellerirot er det mange klassikere på blant matretter som ikke ville vært klassikere. Bruk den med ferskt kjøtt og suppe og frikassé. Og skal fiskesuppen bli god, ja, da er sellerirot en forutsetning.

Miksen med fargerike reddiker består av fire ulike reddiker som aldri før har blitt produsert i Norge. Miksen består av melonreddik, lilla reddik, hvit reddik og sort reddik. Alle har ulike smaker, men én fellesnevner. Alle reddikene har et bredt bruksområde. Spis dem rå eller kok dem – og nyt dem til både kjøtt og fisk.

Reddik har en skarp og pepperaktig smak og passer fint som et sprøtt og smakfullt tilskudd i andre retter. Den kan enten spises som den er, eller kuttes i skiver, båter eller fyrstikker. De vanligste typene av reddik er sommer- og vinterreddik. Sistnevnte er avlang og lysere i fargen enn sommerreddiken, som er liten og har en kraftig rødfarge.

Reddiker i bunt er et sikkert tegn på at de er ferske og nyhøstede. Reddiker er blant det som kalles vårens primører, som vil si de første grønnsakene som blir modne i den norske sesongen. Reddiker har en mild, pepperaktig smak.