Norske epler til alle
Det sirkulerer informasjon rundt videreutviklingen av norske epler som ikke stemmer. Her forklarer vi hvordan vi jobber for å øke forbruket av norskdyrkede epler.
BAMAs viktigste oppgave er å øke forbruket av frukt og grønt. Samtidig jobber vi for mer norsk produksjon og bedre selvforsyning. Norskdyrkede epler er en viktig del av dette.
Vi bruker derfor mye ressurser på å prøve ut nye sorter som tåler lengre lagring, mindre plantevernmidler og er tilpasset klimaendringene. I fjor hadde vi en norskandel på epler på 60 prosent i norsk hovedsesong fra uke 33-49. I tillegg har vi vinterepler som gikk tomt i slutten av februar. Norskandelen er 18 prosent gjennom året. Den vil vi øke betraktelig de nestene årene sammen med en rekke dyktige epleprodusenter.
For å få det til, er innovasjon og utvikling helt nødvendig.
Det var mye av dette på 40/50- og 60-tallet, men det er veldig lenge siden. Smak og preferanser endrer seg over tid. Smakstester viser at vi også må tilby epler som er enda søtere og sprøere, som Eden og Fryd. Samtidig beholder vi en rekke kjente og kjære sorter, som Rød Aroma, Gravenstein, Discovery og Summerred for å sikre et utvalg for alle. For vi jobber for at alle skal finne noe de liker og dermed spise enda mer norskdyrkede epler. Det er både forbrukerne, norsk produksjon og folkehelsa tjent med.
Innovasjonsarbeidet startet i 2014. Etter en prøving med over 40 sorter, inngikk vi en avtale med sortseier om å kunne dyrke og selge Wuranda og Wursixo, som ble til Eden og Fryd etter en intern navnekonkurranse. Navnene ble så varemerkeregistrert, noe som innebærer at vi eier eplenavnene. Vi har altså ikke tatt patent på eplesortene. Andre aktører kan selge dem, men da under de opprinnelige navnene.
Epleprodusentene betaler en liten sum pr tre til BAMA. Dette er et bidrag til testing og videre arbeid med sortene, kvalitetssikring, lagring m.m. Epleinnovasjon tar tid. Dette er en lang prosess, og målet er at ingen produsenter skal fase ut før det er naturlig med tanke på at et epletre normalt lever i 15 år.
Spørsmål og svar
Bruker BAMA makten sin til å rive opp gamle trær og plante nye som de eier rettighetene til?
Nei. Vi har verken eierskap til trærne, eller patent på sortene.
Hvem kan plante de nye sortene?
Sortene selges i Nederland og Belgia som Wuranda og Wursixo. Så langt har etterspørselen etter trærne overgått produksjonen. Derfor har Gartnerhallens produsenter (som leverer til BAMA) førsterett i Norge på trærne som blir produsert - om de ønsker.
Hvorfor har dere varemerkeregistrert Fryd og Eden?
Vi har ikke varemerkeregistret eplesortene, men navnene Eden og Fryd. Eieren av eplesortene holder til i Nederland, og de opprinnelige navnene Wuranda og Wursixo synes vi ble litt tungvinte på norsk. Derfor arrangerte vi en intern navnekonkurranse, hvor Eden og Fryd vant. Disse to navnene ble varemerkeregistrert.
Hvorfor vil ikke BAMA selge Åkerø og Rød Prins?
I følge epleprodusentene, er disse sortene dyre å produsere og vanskelig å dyrke. Mange produsenter velger å ikke replante disse sortene, og vi selger i dag et svært lite volum.
Må produsentene betale BAMA for å plante trær?
I samarbeid med produsentene i Gartnerhallen har det blitt avtalt en liten sum som betales pr tre. Pengene går i sin helhet tilbake til videreutvikling av norsk epleproduksjon.
Hevder BAMA at de kjenner folks smakspreferanser best?
Vi vet at mange kjøper de norske eplene Rød Aroma, Gravenstein, Discovery og Summerred. Det finnes selvsagt mange tester som bekrefter at folk liker norske epler. I tillegg vil det på sikt komme to nye sorter som svarer på ønskene til de mange som ønsker enda søtere og sprøere epler, noe utallige smakstester oppigjennom årene bekrefter. Vi håper at utvalget framover bidrar til mer mangfold, og at alle skal finne sin favoritt blant de norske eplene.