Historie | Bama

Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Historie

Skandinavias første banan-importør

Over 130 år med historie

En foretaksom sørlending tok bananen til Skandinavia.

BAMAs historie går mer enn 130 år tilbake i tid. Den startet i 1886, da Christian Marius Emil Matthiessen grunnla selskapet. Han var 36 år gammel og hadde bakgrunn som seilskuteskipper og forretningsmann, med trelast som hovedbeskjeftigelse.

Den foretaksomme sørlendingen skulle vise seg å bli Skandinavias første bananimportør.

Det skjedde i 1905.

Siden den gang har selskapet vært gjennom en rekke omstillinger og vist seg svært tilpasningsdyktig gjennom to verdenskriger, harde etterkrigsår og stadig tøffere konkurranseforhold.

I dag er BAMA et selskap som omfatter import og engrossalg av fersk frukt og grønt, i tillegg til å ha en meget sterk posisjon innenfor ferskforedlede produkter. De senere årene har blomster og en voksende internasjonal virksomhet også bidratt sterkt til resultatene.

 

1905

En togreise og en trekasse

Trelasthandler Matthiessen hadde aldri sett en banan før han møtte en britiske bananimportør på toget fra London til Newcastle.

Han het A. Roger Ackerley, og bidro til starten på et eventyr. 

Innen togreisens slutt var spiren sådd hos Matthiessen. Han produserte trekasser for den engelske bananimportøren Elders & Fyffes Ltd. mot at han fikk enerett på bananimport til Skandinavia.

Matthiessen så bananens muligheter i et ungt og ennå uprøvd marked, og i september 1905 kom den første bananlasten til Norge. Den var på 3000 kilo. 

Matthiessen ble Norges første og eneste bananimportør. Selskapet var alene om det frem til 60-tallet.

1915

«Banan-Matthiessen» blir født

Importmengden steg, nye filialer ble åpnet og Mathiessen fikk sitt kallenavn.

Nye filialer ble åpnet i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. A.B. Banankompaniet ble åpnet i Sverige, med sønnen Carl Matthiessen som sjef.

Omfattende markedsføringsaktiviteter og egne bananutsalg gjorde at Christian Matthiessen på folkemunne ble kjent som «Banan-Matthiessen».

Med økt bananetterspørsel, vokste arbeidsmengden. Sverre Nergaard ble ansatt som kontorsjef, og deretter administrerende direktør, da selskapet ble aksjeselskap.

Første verdenskrig vanskeliggjorde importen, fordi tilgangen på varer ble begrenset.

De tøffe krigsårene dannet derimot grunnlaget for handel også med norskprodusert frukt og grønt.

Sverre Negaard kjøpte aksjene i selskapet i 1918, da Christian Matthiessen døde. 

1930

Det første bananmodneriet

Holdt til i et værelse i ærverdige Stiftgården i Rådhusgaten i Kristiania.

Men rommet ble snart altfor lite.

Noen år senere åpnet et nytt modneri i Statholdergården, en historisk gård som i dag er fredet.

Etter at importen ble frigitt i 1919, steg etterspørselen etter Fyffes-bananer betraktelig. Det førte til at selskapet hadde en sterk ekspansasjon i mellomkrigsårene. Mot slutten av 1920-årene befestet det sin solide posisjon.

I 1930 åpnet et nytt modneri på Filipstadkaia i Oslo, og snart fulgte bergenskontoret etter med nytt modneri i 1935.

Dessverre led både modneriet i Oslo og Bergen under andre verdenskrigs herjinger. Den store eksplosjonen på Filipstad i 1943 gjorde at bygningen ble fullstendig ødelagt. Allerede i 1946 sto et nytt modneri klart på samme sted. Det er trolig ett av de første større byggene som ble reist etter krigen.

Bergensmodneriet stod ferdig først i 1954, etter ti år med venting på byggetillatelsen.

1940

Andre verdenskrig

Transporten ble vanskelig, fordi de krigførende nasjonene eide transitthavnene.

I samarbeid med svenskene ble det derfor chartret to kjølebåter. Dermed kunne bananene transporteres direkte fra opprinnelseslandene til Oslo og Gøteborg.

Det la grunnlaget for den ekspertisen BAMA har på transport- og kjøleskip i dag.

Båttransportene i perioden 1939-40 ble starten på det gode samarbeidet med konkurrerende virksomheter - alle fikk tilbud om å få være med.

Samarbeidet varte også i tiden etter krigen, og førte til etableringen av Norske Bananmodneriers Landsforbund som ble stiftet i 1945.

På grunn av importforbudet i 1940 var krigsårene vanskelige, og en omstillingsprosess var nødvendig.

Virksomheten begynte derfor å omsette nye varekategorier som kaffeerstatning, spill, leker og kunstige blomster.

1950

Importforbud og pågangsmot

Det var avgjørende å komme raskt i gang etter andre verdenskrig.

Bransjen led fremdeles under vanskelige kår, og det ble ikke bevilget valuta til banankjøp.

Bortsett fra en kortvarig ordning, var Norge uten bananer fra 1947. Virksomheten fortsatte med kolonialvarer i påvente av at den første bananbåten skulle anløpe.

Sterk rasjonering gjorde at det i 1950 kun ble importert 1.100 tonn bananer, og selskapet var i motbakke. Modning og pakking av bananer for det svenske markedet i tillegg til eksport av blåbær til USA, sørget for økte inntekter.

Først i 1957 ble det balanse mellom tilbud og etterspørsel, og importen nådde en foreløpig topp med 30 000 tonn. Men det var ikke før i 1960 at bananimporten ble helt frigitt, etter 20 års knapphet.

På den tiden var sydfruktavdelingen i kraftig vekst og utgjorde snart 40 prosent av selskapets totale omsetning.

For å møte den økte pågangen ble det i 1957 opprettet en avdeling på Hamar, i 1959 fikk Bodø en egen, og i 1960 ble et nytt bygg oppført i Stavanger.

1960

Markedsforholdene endrer seg

Fri varetilgang gjorde publikum mer kvalitetsbevisste.

Nærmest over natten ble det kjøpers marked, noe som gjorde salgsarbeidet mer utfordrende. Kravene til kvalitet ble høyere, samtidig som marginene ble mindre.

For å imøtekomme markedsforholdene ble det opprettet en ny driftsmodell. Alle avdelingene ble selvstendige enheter med ansvar for egne økonomiske resultater. Det ble blant annet oppført et nytt hovedanlegg i Trondheim, og verdens nordligste bananmodneri så dagens lys i Tromsø.

Omstruktureringen var helt nødvendig. Konkurransen tilspisset seg, blant annet fordi Gartnerhallen kom sterkere inn på markedet, både på norske og importerte produkter.

De endrede markedsforholdene krevde ny tilpasning. Nå var det ikke bare konkurranse om kundene, men selskapet måtte også konkurrere om å få leveranser av norske produkter.

1970

Økt konkurranse krevde kompetanseheving

Det ble særlig viktig i landbrukssektoren.

Satsning på kompetanseheving stod sterkt i årene som fulgte.

Særlig viktig ble det landbrukssektoren, slik at de kunne fungere som rådgivere og sparringspartnere for produsentene.

Virksomheten skjøt fart igjen.

Salgs- og distribusjonsapparatet ble derfor lagt om.

Stadig mer av salget foregikk per telefon og ved ren distribusjon. I tråd med utviklingen ble salgsapparatet supplert med konsulenter, slik at kundenes frukt- og grøntavdelinger fikk bedre service.

Utover 70- og 80-årene var selskapets rammebetingelser i stadig større grad preget av landbrukspolitikken. Deltakelse i organisasjonsvirksomhet var avgjørende for å sikre markedstilgang, og selskapet la ned en betydelig innsats for å hindre forsøk på monopolisering av primærleddet på frukt, grønnsaker og poteter.

Byggevirksomheten var også betydelig i 70-årene. Avdelingen i Kristiansand fikk oppført et nytt og moderne anlegg i 1975, samtidig som et nytt administrasjons- og lagerbygg ble innviet i Bergen i 1976.

1980

Fra Chr. Matthiessen AS til BAMA

Navneendring og storstilt norsk-satsing.

En viktig endring i markedstilpasningen var oppbygningen av en egen sektor for norske produkter.

Målet var ambisiøst. Selskapet skulle bli selvforsynt på norske produkter.

Det førte til et utstrakt samarbeid med en stadig større gruppe produsenter som ikke var tilsluttet produsentsamvirket.

I 1986 ble det besluttet å iverksette en større satsing på norsk-sektoren, og BAMA Grønt ble etablert. Produktene ble markedsført under varemerket "Prima Norsk". 

En annen milepæl i dette ti-året var da «Chr. Matthiessen AS» endret navn til "BAMA". Navnet spiller på de to første bokstavene i hvert av hans kallenavn, Banan- Matthissen.

For første gang i historien fikk selskapet også eksterne eiere. Først Joh. Johannsson, og deretter Køff Nord AS (senere Hakon Gruppen).

Dagens eiere er NorgesGruppen ASA (45,5 %), familien Nergaard gjennom selskapet AS Banan (34,6 %), Rema Industrier AS (19,8 %) og selskapet Macase AS (1 %). Ingen har majoritet i selskapet, og BAMA er en selvstendig aktør. 

 

1990

Store endringer i markedet

BAMA befestet sin posisjon som Norges ledende på frukt og grønt.

På 90-tallet endret markedsføringsfaget seg betydelig, ved muligheten til en mer direkte kommunikasjon med sisteledds-forbruker.

Det påvirket også utformingen av kampanjer og aktiviteter i butikk.

BAMA konkurrerte både om distribusjon og kunder i dagligvare- og storkjøkkenmarkedet. Det førte til kontinuerlige krav om effektivisering og økt produktivitet i alle ledd.

Målsettingen var da som nå, å bringe kvalitetsvarer fra jord til bord – altså fra produsentens åker via samarbeidspartnere til forbrukernes kjøkkenbenk til lavest mulig kost, sett fra et økonomisk og miljømessig perspektiv.

I 1996 startet BAMA sin industrivirksomhet. Daværende landbruksminister Gunhild Øyangen var tilstede ved den høytidelige åpningen av fabrikken i Lier ved Drammen. Her startet produksjon av salater i forbrukerpakninger.

Våren 1998 skjedde det store endringer i markedet. Gartnerhallens funksjon som grossist og importør opphørte, og produsentene i BAMA Grønt gikk kollektivt inn i Gartnerhallen. Produsentorganisasjonen fikk navnet A.L. Gartnerhallen.

En omfattende samarbeidsavtale ble inngått, der BAMA fikk ansvaret for grossistvirksomhet og distribusjon av produkter til BAMAs kjedekunder innenfor dagligvare- og storkjøkkensektoren.

Bransjen startet med dette langsiktig planlegging og satsing på norsk frukt og grønt.  Forutsigbarhet for grønt-produsentene i Norge skapte en satsing som har bidratt til vekst på alle varegrupper. Den nye modellen skapte nye og effektive verdikjedeløsninger og kraftig økt forbruk. 

2000

Internasjonal satsing og produktutvikling

Etableringen av Nature’s Pride i Nederland i 2000 ble viktig for BAMA. Blomster ble også et stort satsingsområde.

BAMA kan vise til kontinuerlig vekst siden starten, og import av eksotiske produkter fra hele verden har vært en viktig del av fremgangen. Selskapet er i dag et av verdens ledende spesialistselskaper på frukt og grønt.

Flere utenlandske selskap har kommet inn i BAMAs internasjonale virksomhet. I 2000 fusjonerte Buketten og Floriss, og Gro Blomster ble etablert samme år. 

Dermed ble blomster for alvor et satsingsområde.

Produktutvikling sto i sentrum ut over 2000-tallet. Spisemoden avokado og mango kom på markedet. Deretter fulgte ferskpresset juice, smoothies og ferske måltidsløsninger. I tillegg ble bær tilgjengelig året rundt.  

Med ro i verdikjeden, lå forholdene til rette for økt fokus på forskning, innovasjon og verdiskapning (FIV) - et viktig ledd for å øke forbruket av frukt og grønt.

100-årsjubiléet for den første bananlasten til Norge ble selvfølgelig markert i 2005. Det ble også starten på Bendit-merkevaren, hvor en viktig del av konseptet var å fremme fysisk aktivitet blant barn og unge på cuper og arrangementer. I dag heter konseptet Eat Move Sleep.

Bananer er fremdeles en viktig del av virksomheten, men i 2020 utgjør den bare 10 prosent av omsetningen. Samtidig er bananer Norges mest spiste frukt.

I jubileumsåret forsynte BAMA det norske folk med 200 millioner bananer.

2010

Helse og sunnhet i fokus

Det startet med trelast. I dag er BAMA et unikt og verdensomspennende selskap.

BAMA drives av en tydelig og forpliktende visjon om en sunnere og ferskere fremtid. Den skal stimulere til økt forbruk av frukt og grønt, noe som også var tema da 125-års jubileumet ble market med en fagkonferanse i Oslo Spektrum i 2011.

Både norske og internasjonale foredragsholdere skapte stor interesse, noe som samlet både leverandører, kunder, eiere, fagmiljøer og det offentlige Norge.

Starten på en ny æra skjedde i april 2014. Da ble tilnærmet all aktivitet i Oslo-regionen samlet i ett strømlinjeformet bygg på Nyland Syd i Oslo, med en bruksflate tilsvarende fem fotballbaner. En moderne terminal for moderne varestrøm, som har fått stor betydning for selskapets evne til å levere ferskere produkter til kunder og forbrukere over hele landet.

Livsstilsykdommer er den største helseutfordringen i Norge. I juni 2015 ble kunnskapskonseptet Eat Move Sleep lansert av Norges Fotballforbund og BAMA, i samarbeid med EAT. Målet er å inspirere og mobilisere Norges befolkning til et krafttak for bedre folkehelse.

I mars 2017 ble et av Europas største bananmodnerier åpnet i Oslo. Anlegget har kapasitet til å modne 110 000 banankasser i uken.

I september samme år sluttet BAMA og en rekke andre norske bedrifter seg til avtalen om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030.

I desember 2018 ble den internasjonale virksomheten utvidet med Saba Fresh Cuts. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Sverige og Finland, og BAMA så en rekke synergiområder for måltidsløsninger og ferskforedlede produkter på det nordiske og baltiske markedet.

På tampen av ti-året ble VegMe og Grønne Folk en del av BAMA. Det er henholdsvis alternativ til kjøtt, produsert på soyaproteiner og grønnsaksbaserte ferdigretter.

Bananen som landemerke
Filipstadbananen

Bananen som landemerke

Fra 1952 til 1994 prydet en en stor bananskulptur Banan- Matthiessens bygning på Filipstad i Oslo.

Bananen ble et landemerke, og det vakte oppsikt da den ble fjernet - Filipstadbananen ble gjemt, men ikke glemt.

I forbindelse med bananens 100-årsjubileum i 2005, ble skulpturen restaurert og ønsket velkommen til Oslo Bymuseum og deres jubileumsutstilling.

Høyreist, flombelyst og nesten hjemme, vakte bananen igjen stor oppmerksomhet. Denne gangen foran Frogner Hovedgård.

Filipstadbananen var til glede for mange, og den har også vært til stor inspirasjon for en verdenskjent kunster. Vi snakker her om popart-kunstneren Claes Oldenburg. I sin biografi uttalte han at Filipstadbananen inspirerte til kunstformen han ble kjent for på slutten av 60-tallet.

Han var diplomatsønn, og bodde i Oslo i barndommen. I boken hans finnes det et bilde av ham foran Filipstadbygingen.

Veien var derfor kort til Høvikodden Kunstsenter der Filipstadbananen ble avduket av Dronning Sonja under en stemningsfull lysseremoni 9. februar 2006.

Skulpturen skapte igjen oppmerksomhet og gav en spire av inspirasjon til popart-utstilling i regi av Høvikodden Kunstsenter.

2005 ble en hyllest til bananen som fylte 100 år.