Importforbud og pågangsmot

Bransjen led fremdeles under vanskelige kår, og det ble ikke bevilget valuta til banankjøp.

Bortsett fra en kortvarig ordning, var Norge uten bananer fra 1947. Virksomheten fortsatte med kolonialvarer i påvente av at den første bananbåten skulle anløpe.

Sterk rasjonering gjorde at det i 1950 kun ble importert 1.100 tonn bananer, og selskapet var i motbakke. Modning og pakking av bananer for det svenske markedet i tillegg til eksport av blåbær til USA, sørget for økte inntekter.

Først i 1957 ble det balanse mellom tilbud og etterspørsel, og importen nådde en foreløpig topp med 30 000 tonn. Men det var ikke før i 1960 at bananimporten ble helt frigitt, etter 20 års knapphet.

På den tiden var sydfruktavdelingen i kraftig vekst og utgjorde snart 40 prosent av selskapets totale omsetning.

For å møte den økte pågangen ble det i 1957 opprettet en avdeling på Hamar, i 1959 fikk Bodø en egen, og i 1960 ble et nytt bygg oppført i Stavanger.