Importforbud og pågangsmot
Det var avgjørende å komme raskt i gang etter andre verdenskrig.
![Importforbud og pågangsmot](/siteassets/fotoware/2020/11/1950---pakkeri.jpg?width=1300&height=620&mode=crop)
Bransjen led fremdeles under vanskelige kår, og det ble ikke bevilget valuta til banankjøp.
Bortsett fra en kortvarig ordning, var Norge uten bananer fra 1947. Virksomheten fortsatte med kolonialvarer i påvente av at den første bananbåten skulle anløpe.
Sterk rasjonering gjorde at det i 1950 kun ble importert 1.100 tonn bananer, og selskapet var i motbakke. Modning og pakking av bananer for det svenske markedet i tillegg til eksport av blåbær til USA, sørget for økte inntekter.
Først i 1957 ble det balanse mellom tilbud og etterspørsel, og importen nådde en foreløpig topp med 30 000 tonn. Men det var ikke før i 1960 at bananimporten ble helt frigitt, etter 20 års knapphet.
På den tiden var sydfruktavdelingen i kraftig vekst og utgjorde snart 40 prosent av selskapets totale omsetning.
For å møte den økte pågangen ble det i 1957 opprettet en avdeling på Hamar, i 1959 fikk Bodø en egen, og i 1960 ble et nytt bygg oppført i Stavanger.