Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Flaggkake

Dette er en helt super kake, som passer perfekt til alle festlige anledninger.

  • 16 porsjoner
  • 1 time 30 minutter
  • Ikke satt

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Sukkerbrød

    • 4 stk. egg
    • 150 g sukker
    • 100 g hvetemel
    • 90 g potetmel
    • 1 ½ tsk bakepulver
    • smør* og sukker* til formen
  • Vaniljekrem

    • vaniljestang*
    • 5 dl melk
    • 100 g sukker
    • 3 stk. eggeplommer
    • 2 stk. egg
    • 35 g maisennamel
  • Fyll og pynt

    • 400 g bringebær
    • 400 g jordbær
    • 300 dl blåbær
    • 6 dl fløte
    • sukker*
    • *ikke næringsberegnet

Rangér denne oppskriften

Rangér denne oppskriften
3,8 /5 av 9 rangeringer

Slik gjør du det

Lag kaken på 30 minutter

For enkelhetens skyld kan du bruke ferdig sukkerbrød og vaniljekrem.

Lag kaken fra bunnen

  1. Varm ovnen til 150 grader. Kle en springform, som er 22-24 centimeter i diameter, med bakepapir i bunnen. Smør kantene med mykt smør, og dryss over litt sukker.
  2. Pisk stiv eggedosis av egg og sukker. Sikt sammen hvetemel, potetmel og bakepulver. 
  3. Vend det tørre inn i eggedosisen. Tilsett melet i to eller flere omganger for å unngå melklumper. Pass på så du ikke rører for mye, da kan sukkerbrødet falle sammen og bli kompakt. 
  4. Hell røren over i formen, og stek sukkerbrødet midt i ovnen i cirka 55 minutter. Overflaten skal føles fast når du trykker forsiktig på den, sjekk eventuelt med en kakepinne.
  5. Avkjøl sukkerbrødet på rist. Eventuelt kan du la sukkerbrødet få avkjøle seg i formen i 10 minutter, før du løsner kakeringen forsiktig og snur sukkerbrødet på hodet over på en kakerist. Avkjøl kaken videre på risten. 
  6. Splitt vaniljestangen på langs, og skrap ut frøene. Ha alt over i en mellomstor kasserolle. Tilsett melken og halvparten av sukkeret. Gi melken et sakte oppkok.
  7. Visp eggeplommer, egg, resten av sukkeret og maisenna godt sammen i en bolle. Blandingen skal bli helt glatt, skummende og klumpfri.
  8. Hell den kokende melken over eggeblandingen, mens du hele tiden visper energisk for å unngå klumper og eggetråder.
  9. Hell blandingen tilbake igjen i kasserollen, og kok blandingen opp på nytt under konstant visping.
  10. La kremen koke i et par minutter til den blir tykk og blank.
  11. Visp hele tiden for å unngå klumper.
  12. Hell vaniljekremen over i en ren bolle. Er det klumper i kremen bør den gnis gjennom en sil.
  13. Dekk kremen til med plastfilm, legg filmen helt ned på kremen for å unngå snerk. Avkjøl vaniljekremen i kjøleskap.

Montering

  1. Spar noen pene bringebær til pynt. Knus resten lett med en gaffel, og rør det sammen med et par spiseskjeer sukker.
  2. Rens og del jordbærene i fire eller seks «båter». Legg til side halvparten, som skal brukes til pynt.
  3. Legg også til side omtrent halvparten av blåbærene, pass på at du har nok til «flagget».
  4. Del sukkerbrødet i tre jevne lag.
  5. Rør opp den kalde vaniljekremen. Visp fløten til krem, og vend omtrent 1/3 av kremen inn i vaniljekremen.
  6. Legg den ene sukkerbunnen på serveringsfatet. Smør over halvparten av de rørte bringebærene, dryss over litt jordbær og blåbær og bre over halvparten av vaniljekremen.
  7. Stryk vaniljekremen jevnt utover.
  8. Legg på nest sukkerbunn, og gjenta prosessen. Pass på at kaken blir rettest mulig.
  9. Avslutt med den siste sukkerbunnen, og kle hele kaken med et tynt lag pisket krem.
  10. Topp kaken med bær i flaggets fargeprakt, og pynt med resten av kremen.

 

Produkter i denne oppskriften

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 685,11 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 163,92 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 9,28 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 5,44 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 16,32 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 11,59 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 1,42 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 3,12 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,12 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin A 135,74 RAE (16% *)

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

Vitamin D 0,61 µg (12% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

Vitamin E 1,47 alfa-TE (12% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

Vitamin C (askorbinsyre) 12,39 mg (15% *)

Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening. Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon. Vitamin C bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E og øker opptaket av jern. Altså: Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C - og det er faktisk den eneste matvaregruppen som gjør det. Du finner spesielt mye vitamin C i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Også viktig for immunforsvaret, bindevevet og for bedre opptak av jern.

Vitamin B2 (riboflavin) 0,12 mg (8% *)

Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Riboflavin bidrar til nervesystemets normale funksjon Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Altså: B-vitaminet riboflavin har, som de andre B-vitaminene, mye med forbrenning av maten å gjøre. I tillegg har det en rekk eviktige funksjoner på cellenivå i kroppen.

Vitamin B9 (folat) 24,42 µg (12% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

Fosfor (P) 96,04 mg (13% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

Ernæring Verdi

Energi kJ 1313,06 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 314,17 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 17,79 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 10,42 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 31,28 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 22,21 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 2,73 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 5,98 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,23 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin A 260,15 RAE (32% *)

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

Vitamin D 1,17 µg (23% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

Vitamin E 2,82 alfa-TE (23% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

Vitamin C (askorbinsyre) 23,75 mg (29% *)

Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening. Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon. Vitamin C bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E og øker opptaket av jern. Altså: Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C - og det er faktisk den eneste matvaregruppen som gjør det. Du finner spesielt mye vitamin C i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Også viktig for immunforsvaret, bindevevet og for bedre opptak av jern.

Vitamin B2 (riboflavin) 0,24 mg (16% *)

Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Riboflavin bidrar til nervesystemets normale funksjon Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Altså: B-vitaminet riboflavin har, som de andre B-vitaminene, mye med forbrenning av maten å gjøre. I tillegg har det en rekk eviktige funksjoner på cellenivå i kroppen.

Vitamin B9 (folat) 46,81 µg (23% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

Fosfor (P) 184,06 mg (26% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.