Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Pølser med fargerik topping

Pølser i brød har aldri smakt bedre enn dette. Toppet med deilige frukter og grønnsaker, nam!

  • 4 porsjoner
  • 30 minutter
  • Ikke satt
Pølser med fargerik topping

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Mangosalsa

    • 1 stk. mango
    • 1 stk. rødløk
    • 1 stk. rød chili
    • 1 stk. lime
    • pepper*, etter smak
    • *ikke næringsberegnet
  • Potetsalat med sennep

    • 300 g poteter
    • ½ ss sennep, dijon
    • ½ ss sennep, grov
    • 1 tsk honning
    • ¼ stk. sitron
    • ¾ dl vanlig olivenolje
    • ½ stk. rødløk
    • 1 stilk vårløk
    • urter*
    • salt og pepper*
    • *ikke næringsberegnet
  • Tomat- og rødløktopping

    • ½ stk. rødløk
    • 1 pakke cherrytomat
    • friske urter*, til topping
    • *ikke næringsberegnet
  • Avokado- og rødløktopping

    • 2 stk. avokadoer
    • ½ stk. rødløk
    • friske urter*, til topping
    • *ikke næringsberegnet

Rangér denne oppskriften

Rangér denne oppskriften

Ingen har rangért denne oppskriften

Slik gjør du det

Mangosalsa 

  1. Skrell og del mango i små terninger. 
  2. Hakk rødløk. 
  3. Vask og del chilien på langs. Fjern frøene, før den finhakkes. 
  4. Rør sammen mango, rødløk og chili. 
  5. Ha over hakkede urter og smak til med limesaft. 

Potetsalat med sennep

  1. Kutt potetene i passe store biter. 
  2. Del vårløk i skiver og hakk rødløk. 
  3. Rør sammen sitronsaft, honning og sennep. 
  4. Visp inn litt og litt olje, og smak til med salt og pepper. 
  5. Ha dressingen over grønnsakene og rør godt. 
  6. Ha potetsalaten over pølsene, og dryss på litt vårløk og urter før servering. 

Tomat og rødløk-topping

  1. Vask og del cherrytomatene i to. 
  2. Hakk rødløk. 
  3. Dryss tomater over pølsene. Topp med røkløk og urter. 

Avokado- og rødløktopping

  1. Kutt avokado i skiver og ha over litt sitronsaft. 
  2. Hakk rødløk i små biter.
  3. Legg avokadoskivene på pølsene og topp med rødløk. 

Tips

Lag klar salsaene før du drar på tur, og ha de med i små bokser. 

Lager du alle toppingene, kan mengdeforholdene settes ned. Oppskriften på én topping holder til omlag fire porsjoner.

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 794,16 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 192,35 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 14,98 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 2,53 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 8,54 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 8,38 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 5,84 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 2,83 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,08 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin E 3,46 alfa-TE (28% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

Vitamin C 26,29 mg (32% *)

Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening. Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon. Vitamin C bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E og øker opptaket av jern. Altså: Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C - og det er faktisk den eneste matvaregruppen som gjør det. Du finner spesielt mye vitamin C i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Også viktig for immunforsvaret, bindevevet og for bedre opptak av jern.

Vitamin B6 0,4 mg (28% *)

Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese og normal energiomsetning. Det bidrar også til nervesystemets normale funksjon, normal homocysteinomsetning og normal omsetning av protein og glykogen. Videre bidrar vitamin B6 til normal psykologisk funksjon, normal dannelse av røde blodlegemer og til immunsystemets normale funksjon. Til slutt bidrar vitamin B6 til å redusere tretthet og utmattelse og til å regulere hormonell aktivitet. Altså: Vitamin B6 har med både hjertehelse og energiomsetning å gjøre, i tillegg til å holde oss opplagte.

Folat 116,09 µg (58% *)

Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.

Kalium (K) 799,09 mg (39% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

Kobber (Cu) 0,24 mg (23% *)

Kobber bidrar til normal energiomsetning, og også til nervesystemets normale funksjon. Kobber bidrar til normal hår- og hudpigmentering, normal transport av jern i kroppen og til immunsystemets normale funksjon. Kobber bidrar også til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Kobber er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.