Aroma
Aroma er en av de store eplesortene i Norge, mye fordi eplene er så allsidige. Smaken er superfrisk og søt, mens fruktkjøttet er sprøtt og fast.
Bruk
Aroma-eplet egner seg meget godt til baking, da det er fast i kjøttet og har en god syrebalanse.
Smak
Dette er et saftig og søtt eple, med en herlig aroma og friskhet.
Tilberedning
Aroma egner seg godt til varmebehandling, som grilling og baking. Vask og fjern kjernehuset, før eplet deles i biter eller båter. Det kan også tilberedes og spises helt.
Oppbevaring
Epler oppbevares lengst i kjøleskap, men smaken kommer best fram når eplene har romtemperatur. Epler har forholdsvis lang holdbarhet, og holder seg godt på fruktfatet.
Næringsinnhold
Aromaeplet er rikt på kostfiber. Spis det med skallet på, så får du i deg mer av kostfibret.
Ernæring Verdi
Energi kJ 207 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 49 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 0,2 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 0 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 10,6 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 10,5 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 2 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 0,3 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 0 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Sesong
Norsk sesong: august, september, oktober, november
Her dyrker vi
Amund Velure
Anders Grøneng
Anette Pukerud
Arild Slinde
Arne Fykse
Arne Ingjald Lerum
Arne Kjerpeseth
Arne Midttun
Asbjørn Haukvik Pedersen
Atle Skåden
Ban Bai Tong og Sae-Lao Wirawat
Bent Sollid
Bente-Iren Foss
Bjarne Soldal
Bjarte Hopland
Bjørg Kristine Bøyum
Bjørn Bunkholt Sæter
Bleie gård
Bodil Hallanger og Oddbjørn Djønne
Bård Fleten
Dag Hesthamar
Djupvik, Lasse
Egil Gustavson
Egil Haugen
Eirik Førde
Eirik H. Hamre
Erik Petter Hægstad
Erlend Hamre
Geir Henning Spilde
Grenske Søndre Nes AS
Grete Hamre og Ove Eliassen
Grethe og Peder Lysrud
Gunnar E. Kaland
Gunnar Hamre
Gunnar Li
Gunnar Aaland
Gunne Aarnes
Gunvor Lidal og Roar Sandnes
Haldor Tuvin
Hallvard Langesæter
Halvor og Tove Ingvild Haugane
Hans Edvard Fuglerud
Hans Haukås
Hanto-Haugse - Eple og Eventyr
Inge Høyden
Ingrid Velure Svartveit
Jakob Hammer
Jan Steinar Roset
Jan Tjosås
Jenny Merete Ylvisåker Mo
Jens E. Ølmheim
Jens Fimreite
Jermund Ølmheim
Jon Hesthag
Jon Slagstad
Jon-Eirik Fonneland
Jostein Ulgenes
Jørund Kvestad
Karin Vikane
Karl Ove Loen
Knut Aksel Braastad
Knut Byrkjenes Hauso
Knut Djønne
Knut Eilert Sørnes
Kristoffer Vestrheim
Kåre Skolem
Laila Njøs Eikeland
![](/contentassets/0d7d6c1b0f5049bcbe0d03281fb77484/fe4c10c1e1c6427d82b8e272752d0c622.jpg?width=200&height=200&mode=crop)