Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Mangostan

Mangostan er et kuleformet, vinrødt bær, på størrelse med et eple. Det smaker som en blanding av markjordbær og villbringebær, og er nærmest uimotståelig.

Mangostan
Bruk

Mangostan er svært populært i hele Asia. Frukten er både nydelig naturell og som dekor. Prøv å pynt en mørk sjokoladekake med mangostan for eksempel. Ellers er den perfekt til sylting. Mangostan passer også godt til is og krem, og kan fint puttes i fruktsalaten. 

Smak

Mangostan har en frisk og søt smak, med et hint av jordbær og bringebær.

Tilberedning

Skallet er hardt og seigt, og skal ikke spises. Skrell den for hånd, eller skjær delvis gjennom skallet med en kniv. Skjær rundt hele frukten, og vri halvdelene fra hverandre. Under skallet finner du det deilige fruktkjøttet.

Oppbevaring

Oppbevares best i kjøleskap, ved 8–10 grader. Ved riktig oppbevaring kan den holde seg i flere uker.

Næringsinnhold

Mangostan er ingen utpreget næringsrik frukt. De viktigste plantestoffene heter xanthoner.

Ernæring Verdi

Energi kJ 320 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 76 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 0,6 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 0,1 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 15,9 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Protein 0,6 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!