Vegetarboller i bourguignon-saus

Smakfulle vegetarboller i en fyldig og krydret saus.

6 porsjoner
1 time
Ikke satt

Velg antall porsjoner

Ingredienser

Boller Bourguignon
- 1 pakke vegme vegoboller
- 6 dl rødvin*
- 300 g gulrøtter
- 200 g gule delikatesseløker
- 200 g sjampinjonger
- 1 ss tomatpuré
- ½ tsk tørket timian*
- 5 dl sjalottløkfond*, (konsentrert fond blandet ut med vann)
- 2 ss maisstivelse, til jevning
- salt og pepper*
- smør eller olje til steking*
- *ikke næringsberegnet
Ovnsbakte poteter
- 800 g poteter, små
- olivenolje*
- havsalt*
- frisk timian*
- *ikke næringsberegnet

Slik gjør du det

Sett ovnen på 200 grader.

Gryterett:

Kok ned rødvin til halve mengden er igjen.
Skrell gulrøttene og del i mindre biter. Skrell løken.
Varm smør i en gryte og stek grønnsakene i noen minutter.
Tilsett tomatpuré og stek sammen med grønnsakene.
Tilsett vinen, timian og VegMe vegoboller.
La småkoke i 15 minutter.
Tilsett fonden og småkok i ytterligere 15 minutter.
Rør maisstivelse ut i vann og ha det i gryteretten litt etter litt så den blir tykkere. Krydre med salt og pepper.

Ovnsbakte poteter:

Vask potetene og legg dem i en ildfast form.
Sprinkle olivenolje over og vend på potetene.
Strø over havsalt og frisk timian.
Stek potetene midt i ovnen i ca. 20–30 minutter, til de er myke.
Server potetene til gryteretten.

Tips: For en helt vegansk rett kan du bytte ut smøret med vegetabilsk smør.

Produkter i denne oppskriften

VegMe Vegetarboller

Næringsinnhold

Energi kJ 513,85 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 122,69 kcal

Fett 4,92 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 0,3 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 9,1 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 5,66 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 2,65 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 8,36 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,81 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin A 223,38 RAE (27% *)

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

Kalium (K) 403,88 mg (20% *)

Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.

Kobber (Cu) 0,2 mg (19% *)

Kobber bidrar til normal energiomsetning, og også til nervesystemets normale funksjon. Kobber bidrar til normal hår- og hudpigmentering, normal transport av jern i kroppen og til immunsystemets normale funksjon. Kobber bidrar også til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Altså: Kobber er et mangfoldig sporstoff som har med hud, hår, motstandskraft og energi å gjøre.